I de siste dagene har nyhetene fra Kina om myndighetenes behandling av egne innbyggere økt i fokus og omfang. Opptøyene i Tibet toppet saken, men omfattende bruk av dødsstraff i Kina og behandlingen av kritiske røster er også veldig synlig.Den 8. august skal Kina kjøre igang verdens største PR-stunt, sommer OL i Beijing. Et arrangement som Kina legger all sin ære i skal være det beste i alle fasetter. I media diskuteres det om det offisielle Norge skal holde seg borte fra åpningsseremonien 8. august i Beijing som en protest. En ganske passiv og rar diskusjon; oppfatter Norge at menneskerettigheter brytes må det vel reageres i dag?
Idretten, IOC, politikere og næringslivstopper sier de snakker om menneskerettigheter med kineserne - men gjør de egentlig det? Jeg lurer på; hvordan snakker man med kinesiske myndigheter om overgrep, når kineserne ikke vil snakke om det? Jeg oppfatter at kineserne gir f... i hva resten av verden mener.
Jeg har i de siste dagene tenkt på om det er noe jeg kan gjøre. For meg er menneskerettigheter viktig og grunnleggende. En rettighet som angripes hver dag.
Jeg kan ikke endre noe alene, men det er en stemme i media og på flere arenaer som blir hørt, som jobber fokusert med å avsløre og synliggjøre brudd på menneskerettighetene. Som viser at det er enkeltmennesker som rammes når myndigheter bryter menneskerettigheter. Som er plagsomt til stedet hele tiden for de som bryter menneskerettigheter.
Amnesty International er en organisasjon som fortjener støtte og honnør for den jobben de gjør. De er en ikke politisk organisasjon og de får ikke pengestøtte fra staten. Jeg meldte meg inn i organisasjonen i dag fordi jeg tror at jo flere medlemmer Amnesty får, jo større tyngde får den jobben de gjør.
Jeg oppfordrer derfor alle som bryr seg til å vise sin støtte til menneskerettigheter og det arbeidet som Amnesty gjør - til å melde seg inn i dag!!
Meld deg inn her
