OL i Beijing

Under debatten tidligere i år om Kina og boikott av OL i Beijing fikk vi høre at man ikke skulle blande politikk og idrett. "Ikke vårt ansvar å endre Kina", sa Idrettspresident Tove Paule til ABCNyheter 7. juli 2008.

Jeg oppfatter at Kina bruker OL som verktøy i sin politikk. Måten OL i Beijing gjennomføres på ligner mye på hvordan OL i 1936 (Berlin) og 1980 (Moskva) ble utnyttet av totalitære regimer som ønsket å gi et glansbilde av egen nasjon. OL 2008 fremstår nå som en stor del av propagandaapparatet til det totalitære regime i Kina.

I følge Amnesty International har kinesiske myndigheter tvangsflyttet tusenvis av innbyggere for å bygge infrastruktur og stadion-anlegg for å avholde OL. Kinesiske myndigheter har arrestert mange mennesker og låst de inne for at de ikke skal uttale seg kritisk om kinesiske myndigheter til utenlandske journalister som besøker Kina under OL. Kinesiske myndigheter bruker aktivt sensur for å opprettholde glansbildet av kinesiske myndigheter ovenfor alle under OL.

Dette har skjedd og skjer nå som en direkte følge av at nasjonen skal avholde idrettens største arrangement - sommer OL. Jeg mener at akkurat det setter saken i ett litt annet lys, særlig for idretten selv og burde gi idretten en særlig dårlig smak i munnen.

Mine spørsmål blir da;

Kan virkelig idretten stå inne for dette? Er det virkelig slik at idrettsutøvere som deltar i OL skal lukke øynene og late som om alt er ok og si at vi holder bare på med idrett? Er det ok at folk tvangsflyttes? Er det ok at folk trakasseres og fengsles for å hindre ytringsfrihet? Er det ok at sensur brukes aktivt?

IOC-president Jaques Rogge har vært på banen å manet til stillhet når utøverne er i Kina og referert til IOC's lover. Jeg mener at hvis idrettsutøvere og apparatet rundt utøverne drar til OL i Beijing uten å si i fra om hva de mener om bruddene på menneskerettighetene, bifaller de situasjonen i Kina. Er det ok?

Dette handler ikke om at idretten skal endre Kina, dette handler om å si i fra hvis menneskerettigheter brytes. Alle har et ansvar for å stå opp å si i fra - også idretten.

Menneskerettigheter - hva gjør du?

I de siste dagene har nyhetene fra Kina om myndighetenes behandling av egne innbyggere økt i fokus og omfang. Opptøyene i Tibet toppet saken, men omfattende bruk av dødsstraff i Kina og behandlingen av kritiske røster er også veldig synlig.

Den 8. august skal Kina kjøre igang verdens største PR-stunt, sommer OL i Beijing. Et arrangement som Kina legger all sin ære i skal være det beste i alle fasetter. I media diskuteres det om det offisielle Norge skal holde seg borte fra åpningsseremonien 8. august i Beijing som en protest. En ganske passiv og rar diskusjon; oppfatter Norge at menneskerettigheter brytes må det vel reageres i dag?

Idretten, IOC, politikere og næringslivstopper sier de snakker om menneskerettigheter med kineserne - men gjør de egentlig det? Jeg lurer på; hvordan snakker man med kinesiske myndigheter om overgrep, når kineserne ikke vil snakke om det? Jeg oppfatter at kineserne gir f... i hva resten av verden mener.

Jeg har i de siste dagene tenkt på om det er noe jeg kan gjøre. For meg er menneskerettigheter viktig og grunnleggende. En rettighet som angripes hver dag.

Jeg kan ikke endre noe alene, men det er en stemme i media og på flere arenaer som blir hørt, som jobber fokusert med å avsløre og synliggjøre brudd på menneskerettighetene. Som viser at det er enkeltmennesker som rammes når myndigheter bryter menneskerettigheter. Som er plagsomt til stedet hele tiden for de som bryter menneskerettigheter.

Amnesty International er en organisasjon som fortjener støtte og honnør for den jobben de gjør. De er en ikke politisk organisasjon og de får ikke pengestøtte fra staten. Jeg meldte meg inn i organisasjonen i dag fordi jeg tror at jo flere medlemmer Amnesty får, jo større tyngde får den jobben de gjør.

Jeg oppfordrer derfor alle som bryr seg til å vise sin støtte til menneskerettigheter og det arbeidet som Amnesty gjør - til å melde seg inn i dag!!

Meld deg inn her

Omsorg - den største oppgaven

Skedsmo Høyre er klar på at omsorg er kommunens største og viktigste oppgave. Vi vil at kommunen skal være garantisten for at alle innbyggere får den hjelp og støtte de behøver i alle livets faser.

Det er viktig at kommunen skal være der og tre støttende til overfor den som trenger hjelp og for de pårørende når de trenger hjelpen. Vi ser dessverre tilfeller der rehabilitering kommer for sent eller at pårørende sliter seg ut for å ta vare på en venn, et familiemedlem eller sin partner. Slik skal det ikke være.

Skedsmo Høyre vil at alle skal være en del av fellesskapet men behandles som enkeltmennesker og få den hjelp som de behøver, ikke bare den hjelp kommunen kan gi.

Skedsmo Høyre vil
- Bygge nytt sykehjem.
- Alle som har behov for sykehjemsplass skal få tilbud om dette i løpet av fire uker.
- Tilby fritt brukervalg i hjemmehjelpen
- Utvikle en fasthjelpsordning i hjemmehjelpen og hjemmesykepleien, slik at brukerne får færrest mulig hjelpere å forholde seg til, og at den enkelte får større mulighet til å bestemme hvem som skal utføre hjelpen.
- Innføre fritt brukervalg i hjemmetjenesten.
- Innføre serviceavtale i hjemmetjenesten som sikrer at eldre og andre hjelpetrengende får vite når hjemmehjelpen eller hjemmesykepleien kommer, hva slags oppgaver som skal gjøres, hvor ofte og hvor lenge hjelpen skal vare.
- Styrke arbeidet med personer som har psykiske lidelser. Høyre vil arbeide for å opprette flere tilrettelagte botilbud i samarbeid med spesialisthelsetjenesten.
- Øke antall kortidsplasser.
- Arbeide for døgnkontinuerlig tilbud om lindrende behandling ved livets slutt, enten i eget hjem eller i hospice-avdeling.
- Arbeide for å utvide tilbudet med terapibasseng.
- Tilby trygghetsalarm til alle som har behov. Ingen skal behøve å vente lengre enn en måned.
- Sikre Frivillighetssentralen gode rammebetingelser slik at den fortsatt kan være en møteplass mellom enkeltmennesker, frivillige organisasjoner og kommunen.
- Sikre at velferdssentralene består.
- Utvikle eget program for informasjon og veiledning til pårørende.

Stolthet og verdighet

Enkefru Svendsen mistet mannen sin for 15 år siden. De hadde bygd huset sitt sammen og ble gjeldsfrie ennå mens hennes mann levde. Enkefru Svendsen er minstepensjonist og har ikke så mange penger i banken. Hun forsøker å få dagene til å gå i hop. Det koster en del penger å bo i huset de bygde for 60 år siden, men hun vil ikke flytte. I hele hennes voksne liv har hun bodd i det huset, det er hennes eneste fast punktet i en så ellers hastig verden. Hun vil ikke flytte. Så har hun barnebarna og når de har fått noen kroner, har hun ikke mange penger igjen. Men hun klarer seg selv.

Det er da Skedsmo kommune kommer og forteller henne at hun må betale eiendomsskatt. Kommunen har så lite penger, og de som styrer vil bruke mer enn de har. Hun leser i avisen at eiendomsskatten utgjør ikke så mange kroner, så dette må hun klare fordi pengene skal gå til gode formål. Og hvis hun ikke klarer å betale, kan hun søke om fritak eller gå på sosialkontoret.

Enkefru Svendsen og hennes generasjon har lært seg å klare seg selv. Ikke belaste andre med sine problemer. Hun skal også klare seg selv. Stolthet og verdighet - hun søker ikke om fritak eller går til sosialen. Enkefru Svendsen velger å betale eiendomsskatten og skrur ned varmen i huset. Hun slutter også å kjøpe den halve flasken med vin hun har pleid å ha på lørdager. Den dagen hun setter seg ned i godstolen, ser på bildet av mannen sin og hedrer hans minne.

For noen kan eiendomsskatten være det som betyr at de må gi slipp på små ting som betyr så mye. Er det slik det skal være?

Mener Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti at dette er verdig og rettferdig? Bare fordi pengene skal gå til idretten og andre gode formål så er det ok å pålegge Enkefru Svendsen eiendomsskatt? Kanskje iveren i å bruke penger har gjort blind?

Skedsmo Høyre mener at slik skal det ikke være. Skedsmo Høyre mener at eiendomsskatten er usosial, fordi alle må betale - uansett betalingsevne. Skedsmo Høyre vil fjerne eiendomsskatten så snart som mulig etter kommunevalget. Det finnes andre måter å finansiere idretten og andre gode formål.

Vi vil styre kommunen med ærlighet og omtanke.

Et samfunn bygd nedenfra

Skedsmo kommune skal kjennetegnes som en mangfoldig kommune der mennesker møtes med respekt, åpenhet og toleranse. Mennesket utvikler seg selv og skaper det gode liv sammen med andre.

For Skedsmo Høyre har fellesskap avgjørende betydning, men fellesskap er langt mer enn offentlig sektor alene.

Mennesket utvikler seg og finner sine røtter i familien, nærmiljøet og ulike frivillige fellesskap som får sin styrke fra det engasjement hver og en bidrar med. Et trygt og livskraftig lokalsamfunn utvikles best gjennom å gi de som bor der handlingsrom og muligheter.

Politikken skal være en medspiller i innbyggernes innsats for å utvikle et godt lokalsamfunn, ikke en motspiller. Derfor vil Skedsmo Høyre utvikle Skedsmo til en ”JA-kommune” med rask og positiv saksbehandling.

Du skal få svar på dine henvendelser når du sender noe til Skedsmo kommune. Du skal ikke måtte sende brev på brev, eller måtte møte opp på rådhuset og true med å ikke forlate rådhuset hvis du ikke får et møte.

Skedsmo Høyre vil at alle skal oppleve å bli møtt med respekt og imøtekommenhet fra Skedsmo kommune, uavhengig av inntekt og styrke til å hevde sine rettigheter. Slik er det dessverre ikke alltid i dag.

Det er på tide med ett skifte! Skedsmo Høyre har klare alternative forslag på hvordan utfordringene i Skedsmo kommune kan løses. Skedsmo Høyre er klare til å ta over styringen etter kommunevalget 10.september.