Solkongen

Ministres omtrentligheter forklares bort, lover og regler tøyes eller brytes og antall rådgivere øker rundt vår statsminister og hans ministre.

Det er kjent at ministre og nå sist Trond Giske kjøres rundet i Norge - for fort. De må rekke viktige møter.

Ministre er omtrentlige med sannheten og lyver. Nå sist var det Bjarne Håkon Hanssen som ble tatt i løgn om sitt fremtidige politiske liv. Det er helt greit i følge vår statsminister.

Antall rådgivere rundt våre ministre øker, og nå har statsministeren fått ansatt en egen minister på sitt kontor. Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, tidligere stabssjef på statsministerens kontor, skal være ryddegutt for statsministeren når det blåser. Så slipper statsministeren selv å bli upopulær.

Jeg oppfatter at ministre lyver, hever seg over lover og de ansetter kompiser i bedre betalte jobber - det får meg til å tenke på en tid rundt 1700-tallet. Hvor alt handlet om kongen og hans hoff. En tid hvor en lov gjaldt for Kongen og hans hoff og en annen lov gjaldt for hans folk.

Jeg mener at statsminister Jens Stoltenberg bidrar drastisk til å øke avstanden mellom seg og de som velger ham. Han opphøyer seg selv og sine ministre når det er greit å bryte lover, tillate løgn og skape flere "lag" av rådgivere som hindrer direkte kommunikasjon med ministere. Det er ikke slik det skal være i Norge.

Angående kongen fra 1700-tallet. En dag fikk folket nok - da gikk det som det gikk. Og kongen var ikke mer...

(Foto: Bjørn Sigurdsøn, Scanpix/SMK)

Dop, sex og tigging er lov!

Året 2009 - vi har kommet dit hvor at salg og bruk av narkotika er ok, prostitusjon er greit og tigging på gatene akseptabelt.

Går du en kort tur i Oslo sentrum kan du få med deg all tre innslagene i løpet av noen ganske få kvartaler.

For meg er ikke dette greit - jeg vil ikke ha det slik. Hvor er politi og domstoler? Har de kapitulert under økonomiske politiske prioriteringer?

Noen ansvarlige vil sikkert si at nei, dette er ikke greit. Dette skal vi få bukt med. Svada kaller jeg det. Det skjer ingen ting som endrer situasjon. Tiggerne flommer inn i Oslo, horene er tilbake på gatene med sitt "aktive" salg og stoff får du dyttet på deg. Stoffbrukerne henger rundt Oslo S sløve i blikket. Alt helt åpenlyst. For meg er ikke dette greit.

Noe jeg misliker mest er at når en del politikere snakker om "problemene" så er det synd på alle disse menneskene som holder på med overnevnte saker. Ja så gjør noe med det da, ikke la dette få fortsette.

Stram inn lovverket, opprett behandlingsplasser og rydd byen vår - gjør det trygt igjen.

Lettvint fra Navarsete

Det ble i dag ble kjent at prisstigningen i anleggssektoren presser ut sikkerhetstiltak på veiene.

Til dette svarer Samferdselsminister Navarsete (SP) i dag via radio og aviser at løsning på å redusere ulykkesstatistikken i Norge er å oppfordre bilistene til å følge trafikkreglene.

Jeg mener samferdselsministeren peker på det åpenbare, alle har et ansvar for å kjøre etter vei- og føreforhold. Men saken er ikke så enkel. Veier i Norge i dag er unntaksvis gode og trygge. For eksempel er det bare enkelte strekninger på stamveinettet som har 4 felt og midtdeler som holder trafikken fra hverandre og det er få strekninger som har tunnel der det er rasfare.

Det Liv Signe Navarsete burde bli spurt om er; hvorfor vedlikeholdes ikke veiene i Norge på en måte som gjør det trygt å bruke bil og lastebil? Hvorfor bygges ikke veiene i Norge ut slik at de bidrar til økt sikkerhet på veien? Vi vet det nytter, døds- og skadetallene for E18 mellom Drammen og Tønsberg ble kraftig redusert da den nye veien med høy veistandard åpnet i 2001.

Hvorfor bygges det ikke flere sikre veier i Norge? Hvorfor fullfinansierer ikke myndighetene veiprosjekter straks de er vedtatt - slik at hele strekninger kan bygges uten at det går vinter og vår?

Hvorfor bygges det ikke ut flere jernbanestrekninger og godsterminaler, slik at godstrafikken kan flyttes fra vei til bane?

Vi er ett land med mange muligheter og tilgang på store ressurser - hvorfor skal det være slik?

Bompenger er skivebom!

I dag øker prisene for å passere bomringen i Oslo. Samtidig planlegges det flere bomstasjoner rundt Oslo. Begrunnelsen er Oslo-pakke 3, en stor felles satsning på å bygge nye veier og legge til rette for økt kollektivbruk.

Men er det riktig at vi som innbyggere skal belastes for en større og større andel av kostnadene for utbyggingen av infrastrukturen i Norge? Er det riktig at vi som forbrukere skal betale en stadig økt pris for å benytte disse tjenestene? Har alle råd til å ta den økte andelen?

Myndighetene i Norge er på en total feil kurs i dette spørsmålet. De bruker en finansieringsmåte som tvinger frem privat finansiering ved å stille krav til "lokale" midler og ved å delfinansiere prosjektet over år via Statsbudsjettet. Dette må legges helt om og myndighetene må begynne å fullfinansiere prosjektene med statlige midler.

Jeg mener at det er myndighetenes plikt og oppgave å bygge infrastrukturen i Norge. Veier, gang- og sykkelveier, kraftnett, kollektivrutenettet og bredbånd - infrastruktur som kommer alle til nytte og som bør hel finansieres igjennom skatteseddelen.

Jeg mener at myndighetene skal subsidieres bruken av tjenestene, slik at alle sikres en lik tilgang til de tjenestene som i dag regnes som grunnleggende i Norge.

Flat, flatere, flatest - del 2

Så tok Olje- og energiminister Åslaug Haga telling og er sykemeldt. Høyt blodtrykk skal være årsaken. Med en sykemeldt minister har fokuset dreiet mer på alle de rundt i denne saken av politikere og media - har de vært for tøffe? Har mediepresset vært for høyt og hardt?

Jeg synes ikke dette har vært for tøft - så langt. Åslaug Haga har tidligere fremstått som en slagkraftig, ressurssterk og tydelig minister som ikke alltid har vært like snill med andre, når de har gjort feil. Derfor burde hun tåle denne saken.

I tillegg mener jeg at en minister som er med på å utforme lovverket i Norge, må følge det lovverket som gjelder for alle. Hvis det er umulig å følge lovene, så må de forenkles.

Så hvorfor tok Åslaug Haga telling? Hvis hyttebryggen, stabburet og ferdigattesten på deler av privatboligen er "saken" burde det være mulig å få ryddet opp i saken. Selv om ministeren må tåle ekle spørsmål i en periode fremover.

Sjefen til Olje- og energiministeren har vært ganske ordknapp i denne saken. Spørsmålet her er om Haga har informert Stoltenberg godt nok i denne saken. Vi har sett "Manuela"-effekten også her, en sak dukker opp - en forklaring gis, gjerne med en vri i løpet av dagen. Så dukker det opp en ny sak dagen etterpå, med nye forklaringer.

Vil vi få en "Manuela"-utgang på denne saken også? Kommer det mer? Har vi fått alt på bordet? Det gjenstår å se.

[Oppdatert 19.6.2008 kl. 09:00]: Så ble det snipp snapp snute for minster Åslaug Haga. Hun trekker seg på grunn av helsemessige årsaker.

Flat, flatere, flatest?

I dagens Aftenposten (11. juni 2008) leser jeg at Olje- og energiminister Åslaug Haga har leid ut stabburet hjemme på gården i Ås ulovlig. I går var det ei brygge på hytta som familien har oppført ulovlig i Stryn.

I april rota Olje- og Energiministeren seg inn i problemer med brudd på anbudsreglene i departementet og hun gav et konsulentoppdrag i departementet til partivenninnen Eli Arnstad.

Og hver gang hun blir tatt med buksene nede legger hun seg flat, ja hun har faktisk begynt å bli ganske flink til det. Men spørsmålet er; hvor flat kan og bør en minister bli? Når krysses den usynlige grensen før slike handlingen går ut over minister-rollen og den autoritet som en minister ved Kongens bord skal ha?

Alle kan gjøre feil, også en minister. Men når det skjer gang på gang på gang? Jeg forventer at en minister i Norges regjering har dømmekraft, er ærlig og har autoritet. Og ikke minst - følger Norges lover.

Menneskerettigheter - hva gjør du?

I de siste dagene har nyhetene fra Kina om myndighetenes behandling av egne innbyggere økt i fokus og omfang. Opptøyene i Tibet toppet saken, men omfattende bruk av dødsstraff i Kina og behandlingen av kritiske røster er også veldig synlig.

Den 8. august skal Kina kjøre igang verdens største PR-stunt, sommer OL i Beijing. Et arrangement som Kina legger all sin ære i skal være det beste i alle fasetter. I media diskuteres det om det offisielle Norge skal holde seg borte fra åpningsseremonien 8. august i Beijing som en protest. En ganske passiv og rar diskusjon; oppfatter Norge at menneskerettigheter brytes må det vel reageres i dag?

Idretten, IOC, politikere og næringslivstopper sier de snakker om menneskerettigheter med kineserne - men gjør de egentlig det? Jeg lurer på; hvordan snakker man med kinesiske myndigheter om overgrep, når kineserne ikke vil snakke om det? Jeg oppfatter at kineserne gir f... i hva resten av verden mener.

Jeg har i de siste dagene tenkt på om det er noe jeg kan gjøre. For meg er menneskerettigheter viktig og grunnleggende. En rettighet som angripes hver dag.

Jeg kan ikke endre noe alene, men det er en stemme i media og på flere arenaer som blir hørt, som jobber fokusert med å avsløre og synliggjøre brudd på menneskerettighetene. Som viser at det er enkeltmennesker som rammes når myndigheter bryter menneskerettigheter. Som er plagsomt til stedet hele tiden for de som bryter menneskerettigheter.

Amnesty International er en organisasjon som fortjener støtte og honnør for den jobben de gjør. De er en ikke politisk organisasjon og de får ikke pengestøtte fra staten. Jeg meldte meg inn i organisasjonen i dag fordi jeg tror at jo flere medlemmer Amnesty får, jo større tyngde får den jobben de gjør.

Jeg oppfordrer derfor alle som bryr seg til å vise sin støtte til menneskerettigheter og det arbeidet som Amnesty gjør - til å melde seg inn i dag!!

Meld deg inn her

Bollelukt til besvær

Her på jobben lukter det nystekte boller i hele huset hver morgen. En duft som kan få selv den mest standhaftige til å svinge innom restauranten for å plukke med seg noen velduftende hveteboller. Heldigvis sitter frokosten i kroppen ennå og jeg klarer og komme meg til heisen for å begynne dagens arbeid. I heisen på vei opp (ja, jeg tok heisen) slo det meg at; snart kommer det vel en lov som forbyr lukt av bakeverk utenfor salgsområdet. Det finnes jo de som lar seg friste, og som putter i seg hveteboller og andre bakevarer uten å tenke på konsekvensene.

Jeg ser at politikere i oftere grad diskuterer å lovregulere dagliglivet som igjen griper inn i min private sfære. Parfymelukt, amming på Kaffebrenneriet, bruk av sukker, tvungne permisjoner og tvungen utdanning og barnehage. I stadig flere situasjoner dukker det opp lover og regler som styrer den enkeltes valg. Velger jeg å spise en hvetebolle eller 10, vet jeg at hvetebollene inneholder hvete og sukker - som igjen ikke er sunt for kroppen i store mengder. Jeg mener det er mitt ansvar, om jeg spiser hveteboller eller ikke. Det er mitt ansvar om jeg trener og holder meg frisk - ikke Statens.

Skal Staten regulerer og styre alt? Jeg mener at som et menneske og individ har jeg ansvaret for mitt liv, med de plikter og rettigheter som følger med. Bryter jeg loven må jeg svare for konsekvensene og har jeg et dårlig kosthold må jeg ta konsekvensene.

Mange vil si at det er enklere hvis Staten styrer og regulerer alt. Ja, det er mulig og hver enkelt sak kan se uskyldig ut - men se på de totalitære regimene rundt i verden i dag og tilbake i historien. Der slipper enkeltmenneske å ta noen valg i det hele tatt. Paradokset er at det er disse landene Norge forsøker å bearbeide, slik at de innfører demokrati og frihet for den enkelte.

Jeg etterlyser en mer kritisk holdning til alle lover og regler som politikerne trer ned over hodene våre.

Rødt eller blått?

Flere venner jeg har snakket med de siste dagene er usikre på hva de skal velge – rødt eller blått? De oppfatter at partiene i mange saker står likt. Hvordan kan man da velge?

Hvis du ikke oppfatter et stort skille i politiske saker, er det allikevel en stor forskjell i politisk ideologi og utgangspunkt for retningen i politikken.

Det koker ned til hva som er viktigst for deg; vil du ha en politikk som gir deg en mulighet til å leve ditt liv som du vil med en kommune som legger til rette eller vil du ha en politikk som tar utgangspunkt i hva kommune kan tilby deg og hvilke rammer som begrenser deg? Vil du ha en politikk som gir deg mulighet til utvikle deg og ditt liv i kommunen, eller vil du ha partier som hele tiden jobber for å skape politikk ut av alt? Som vil regulerer alt og alle?

Det er det kommunevalget egentlig handler om.

Jeg som Høyrepolitiker vil ikke styre alt og alle. For meg er enkeltmenneskets frihet til å leve sine liv viktig, kommunen skal ikke styre alt fra vugge til grav. Jeg mener at kommunen skal legge til rette for og være en støtte for innbyggerne, næringsliv, lag og foreninger når innbyggerne trenger hjelp.

Våre motstandere i Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har det motsatt standpunktet. De røde partiene vil lage politikk av alt, kommunen skal regulere og styre hele livet ditt. Hvis ikke kommune har en tjeneste du behøver, så kan du ikke forvente at du får den.

Skedsmo Høyre vil at alle skal være en del av fellesskapet men behandles som enkeltmennesker og få den hjelp som de behøver, ikke bare den hjelp kommunen kan gi. Skedsmo Høyre vil at kommunen skal være garantisten for at alle innbyggere får den hjelp og støtte de behøver i alle livets faser.

Det er ditt valg!

AP: Ikke mulig å effektivisere mer

Lørdag 25.8 på Strømmen Storsenter under en partidebatt uttalte Arbeiderpartiets Ordførerkandidat Anita Orlund: ”å si opp folk er den eneste måten å effektivisere på i en kommune”. ”Det er ikke mulig å effektivisere mer enn det vi har gjort”.

Det jeg oppfatter Anita Orlund uttrykker er en passiv holdning til kostnadskontroll. Hun mener at det er kun det å si opp ansatte som betyr noe for utgiftene i kommunen. Ikke rart hun må hente mer penger fra innbyggernes lommebøker via eiendomsskatten.

Effektivisering betyr for meg å ha fokus på alle kostnader hele tiden, slik at pengene kan brukes der de virkelig trengs. En bedrift og en kommune må ha fokus på å ha et lavt energiforbruk, sørge for å ha gode innkjøpsavtaler og kutte ut arbeid som ikke tjener noen.

Tidligere har Anita Orlund uttalt at Skedsmo kommune er en av landets mest effektive kommune. Sett opp i mot det hun sa på Strømmen 25.8 blir spørsmålet; siden Skedsmo kommune er en så effektiv kommune, har man sagt opp mange ansatte i kommunen? Jeg mener at dette ikke henger på greip.

Det er helt klart at vi må få på plass nye koster på rådhuset.

Trygge og trivelige lokalsamfunn

Helt siden 60-tallet har beboerne i Riis Terrasse forsøkt å få Skedsmo kommunen med på å finne en løsning på saken om en trygg vei for sitt boligområde. Dagens vei er datidens anleggsvei, den er bratt og veldig uoversiktlig. En bratt vei som på vinterstid er livsfarlig for biler og forgjengere.

Beboerne har gjentatte ganger forsøkt å få kommunen i dialog for å finne en løsning, men de er blitt møtt med en arroganse jeg håper andre slipper å bli utsatt for i kommunen. I svarene fra kommunen blir beboerne selv bedt om å reise en reguleringssak og selv finansiere planen. En kompetanse svært få har. Kommunen har også velvillig pekt på at grunneier rundt området ikke vil avgi grunn til ny vei. Det kan nesten virke som om kommunen ikke vil være med på å finne en løsning i denne saken – hvorfor vet jeg ikke.

Denne saken har jeg tatt opp i teknisk hovedutvalget flere ganger og Rådmannen har gitt meg de samme svarene som beboerne har fått. Også Ordfører Anita Orlund bekrefter ovenfor innbyggerne at kommunen ikke har noe ansvar i saken.

Men plan og bygningsloven er helt klar; Skedsmo kommune kan når som helst og hvor som helst gå inn å lage en reguleringsplan for et område i kommunen. Dessuten; finansiering er ikke en del av en reguleringssak. Det er derfor veldig bra at alle medlemmene i teknisk hovedutvalg har støttet denne saken. Et enstemmig utvalg ba Rådmannen 22. august om å lage en reguleringssak for området. Om Ordfører og Rådmann vil bidra til at saken legges frem senere i høst gjenstår å se.

Skedsmo Høyre mener at alle beboere i Skedsmo kommune må bli møtt med velvillighet og forståelse. Skedsmo Høyre vil styre kommunen med ærlighet og omtanke.

Stolthet og verdighet

Enkefru Svendsen mistet mannen sin for 15 år siden. De hadde bygd huset sitt sammen og ble gjeldsfrie ennå mens hennes mann levde. Enkefru Svendsen er minstepensjonist og har ikke så mange penger i banken. Hun forsøker å få dagene til å gå i hop. Det koster en del penger å bo i huset de bygde for 60 år siden, men hun vil ikke flytte. I hele hennes voksne liv har hun bodd i det huset, det er hennes eneste fast punktet i en så ellers hastig verden. Hun vil ikke flytte. Så har hun barnebarna og når de har fått noen kroner, har hun ikke mange penger igjen. Men hun klarer seg selv.

Det er da Skedsmo kommune kommer og forteller henne at hun må betale eiendomsskatt. Kommunen har så lite penger, og de som styrer vil bruke mer enn de har. Hun leser i avisen at eiendomsskatten utgjør ikke så mange kroner, så dette må hun klare fordi pengene skal gå til gode formål. Og hvis hun ikke klarer å betale, kan hun søke om fritak eller gå på sosialkontoret.

Enkefru Svendsen og hennes generasjon har lært seg å klare seg selv. Ikke belaste andre med sine problemer. Hun skal også klare seg selv. Stolthet og verdighet - hun søker ikke om fritak eller går til sosialen. Enkefru Svendsen velger å betale eiendomsskatten og skrur ned varmen i huset. Hun slutter også å kjøpe den halve flasken med vin hun har pleid å ha på lørdager. Den dagen hun setter seg ned i godstolen, ser på bildet av mannen sin og hedrer hans minne.

For noen kan eiendomsskatten være det som betyr at de må gi slipp på små ting som betyr så mye. Er det slik det skal være?

Mener Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti at dette er verdig og rettferdig? Bare fordi pengene skal gå til idretten og andre gode formål så er det ok å pålegge Enkefru Svendsen eiendomsskatt? Kanskje iveren i å bruke penger har gjort blind?

Skedsmo Høyre mener at slik skal det ikke være. Skedsmo Høyre mener at eiendomsskatten er usosial, fordi alle må betale - uansett betalingsevne. Skedsmo Høyre vil fjerne eiendomsskatten så snart som mulig etter kommunevalget. Det finnes andre måter å finansiere idretten og andre gode formål.

Vi vil styre kommunen med ærlighet og omtanke.

100 år er nok!

John G. Nordeide skriver i et leserinnlegg i Romerikes Blad 4.7.07 rørende om sin Anita, som han mener må fortsette som Ordfører. Han påpeker at Skedsmo i nesten 100 år har vært styrt av sterke, trauste og rettskafne ledere fra Arbeiderpartiet.

Hallo, hvor har Nordeide vært de siste årene?

Jeg stod selv på torvet i Lillestrøm siste lørdagen før valget i 2003 og hørte Arbeiderpartiets Andreas Hamnes love at det ikke skulle bli innført eiendomskatt, allikevel innførte Arbeiderpartiet med Andreas Hamnes og Anita Orlund i spissen den usosiale skatten på egen bolig. Arbeiderpartiets Andreas Hamnes trakk seg midt i kommunestyreperioden fordi det ble stilt spørsmål om flybilletter som vannverkets Henriksen hadde gitt Hamnes. Er det dette Nordeide mener med rettskafne ledere?

Samtidig roser Nordeide Skedsmo kommune og mener at Skedsmo Arbeiderpartiets kan ta æren for en effektivitet kommune med god kvalitet på tjenestene.

Hallo, hvor har Nordeide vært de siste årene?

Mye er bra, men ser han ikke køen av de som trenger sykehjemsplass eller hjelp til rehabilitering? Ser han ikke kloakken som flyter i kjellere rundt på Skjetten, Åsenhagen og Kjeller eller på Solberg? Hva med det dårlige vedlikeholdet av veier, vannledninger og kommunale bygg? Hva med marken som kryper ut av dusjene på Sten-Tærud skole?

Jeg skjønner at Nordeide må si det han sier, han er selv medlem av Skedsmo Arbeiderparti og står selv på lista til kommunevalget. Han ”glemte” dog å underskive sitt innlegg med den vesentlige opplysningen.

Noen sa en gang: ”Makt korrumperer”. Det er kanskje noe i det? 100 år med Arbeiderpartiet i Skedsmo er nok. Det er på tide med et skifte.

Skedsmo Høyre har klare alternative forslag på hvordan utfordringene i Skedsmo kommune kan løses. Skedsmo Høyre er klare til å ta over styringen etter kommunevalget 10.september.