M for Ruter?

Ruter blar opp store summer for å skifte ut en T med en M. Det skal bli mer moderne og tilpasset turister.

Det har vært flere saker fra Ruter i den siste tiden. Det begynte med prisøkningen på billettene. Burde ikke i utgangspunktet billettene bli billigere - slik at enda flere reiser kollektivt? Så kom saken om at Ruter fjerner muligheten til å kjøpe flexikort på buss og trikk, nei vel - hvor er nærmeste billettboks?

Ruter blar opp store summer for å skifte fra ut en T til en M. Det skal bli mer moderne og tilpasset turister. Hm, jeg klarer både å finne U'en i London og Subway'en i NewYork - hva er egentlig problemet med en T?

For meg er dette dårligere service, økte kostnader og sløsing med penger. Var det meningen?

Lettvint fra Navarsete

Det ble i dag ble kjent at prisstigningen i anleggssektoren presser ut sikkerhetstiltak på veiene.

Til dette svarer Samferdselsminister Navarsete (SP) i dag via radio og aviser at løsning på å redusere ulykkesstatistikken i Norge er å oppfordre bilistene til å følge trafikkreglene.

Jeg mener samferdselsministeren peker på det åpenbare, alle har et ansvar for å kjøre etter vei- og føreforhold. Men saken er ikke så enkel. Veier i Norge i dag er unntaksvis gode og trygge. For eksempel er det bare enkelte strekninger på stamveinettet som har 4 felt og midtdeler som holder trafikken fra hverandre og det er få strekninger som har tunnel der det er rasfare.

Det Liv Signe Navarsete burde bli spurt om er; hvorfor vedlikeholdes ikke veiene i Norge på en måte som gjør det trygt å bruke bil og lastebil? Hvorfor bygges ikke veiene i Norge ut slik at de bidrar til økt sikkerhet på veien? Vi vet det nytter, døds- og skadetallene for E18 mellom Drammen og Tønsberg ble kraftig redusert da den nye veien med høy veistandard åpnet i 2001.

Hvorfor bygges det ikke flere sikre veier i Norge? Hvorfor fullfinansierer ikke myndighetene veiprosjekter straks de er vedtatt - slik at hele strekninger kan bygges uten at det går vinter og vår?

Hvorfor bygges det ikke ut flere jernbanestrekninger og godsterminaler, slik at godstrafikken kan flyttes fra vei til bane?

Vi er ett land med mange muligheter og tilgang på store ressurser - hvorfor skal det være slik?

Bompenger er skivebom!

I dag øker prisene for å passere bomringen i Oslo. Samtidig planlegges det flere bomstasjoner rundt Oslo. Begrunnelsen er Oslo-pakke 3, en stor felles satsning på å bygge nye veier og legge til rette for økt kollektivbruk.

Men er det riktig at vi som innbyggere skal belastes for en større og større andel av kostnadene for utbyggingen av infrastrukturen i Norge? Er det riktig at vi som forbrukere skal betale en stadig økt pris for å benytte disse tjenestene? Har alle råd til å ta den økte andelen?

Myndighetene i Norge er på en total feil kurs i dette spørsmålet. De bruker en finansieringsmåte som tvinger frem privat finansiering ved å stille krav til "lokale" midler og ved å delfinansiere prosjektet over år via Statsbudsjettet. Dette må legges helt om og myndighetene må begynne å fullfinansiere prosjektene med statlige midler.

Jeg mener at det er myndighetenes plikt og oppgave å bygge infrastrukturen i Norge. Veier, gang- og sykkelveier, kraftnett, kollektivrutenettet og bredbånd - infrastruktur som kommer alle til nytte og som bør hel finansieres igjennom skatteseddelen.

Jeg mener at myndighetene skal subsidieres bruken av tjenestene, slik at alle sikres en lik tilgang til de tjenestene som i dag regnes som grunnleggende i Norge.

Flat, flatere, flatest - del 2

Så tok Olje- og energiminister Åslaug Haga telling og er sykemeldt. Høyt blodtrykk skal være årsaken. Med en sykemeldt minister har fokuset dreiet mer på alle de rundt i denne saken av politikere og media - har de vært for tøffe? Har mediepresset vært for høyt og hardt?

Jeg synes ikke dette har vært for tøft - så langt. Åslaug Haga har tidligere fremstått som en slagkraftig, ressurssterk og tydelig minister som ikke alltid har vært like snill med andre, når de har gjort feil. Derfor burde hun tåle denne saken.

I tillegg mener jeg at en minister som er med på å utforme lovverket i Norge, må følge det lovverket som gjelder for alle. Hvis det er umulig å følge lovene, så må de forenkles.

Så hvorfor tok Åslaug Haga telling? Hvis hyttebryggen, stabburet og ferdigattesten på deler av privatboligen er "saken" burde det være mulig å få ryddet opp i saken. Selv om ministeren må tåle ekle spørsmål i en periode fremover.

Sjefen til Olje- og energiministeren har vært ganske ordknapp i denne saken. Spørsmålet her er om Haga har informert Stoltenberg godt nok i denne saken. Vi har sett "Manuela"-effekten også her, en sak dukker opp - en forklaring gis, gjerne med en vri i løpet av dagen. Så dukker det opp en ny sak dagen etterpå, med nye forklaringer.

Vil vi få en "Manuela"-utgang på denne saken også? Kommer det mer? Har vi fått alt på bordet? Det gjenstår å se.

[Oppdatert 19.6.2008 kl. 09:00]: Så ble det snipp snapp snute for minster Åslaug Haga. Hun trekker seg på grunn av helsemessige årsaker.

Flat, flatere, flatest?

I dagens Aftenposten (11. juni 2008) leser jeg at Olje- og energiminister Åslaug Haga har leid ut stabburet hjemme på gården i Ås ulovlig. I går var det ei brygge på hytta som familien har oppført ulovlig i Stryn.

I april rota Olje- og Energiministeren seg inn i problemer med brudd på anbudsreglene i departementet og hun gav et konsulentoppdrag i departementet til partivenninnen Eli Arnstad.

Og hver gang hun blir tatt med buksene nede legger hun seg flat, ja hun har faktisk begynt å bli ganske flink til det. Men spørsmålet er; hvor flat kan og bør en minister bli? Når krysses den usynlige grensen før slike handlingen går ut over minister-rollen og den autoritet som en minister ved Kongens bord skal ha?

Alle kan gjøre feil, også en minister. Men når det skjer gang på gang på gang? Jeg forventer at en minister i Norges regjering har dømmekraft, er ærlig og har autoritet. Og ikke minst - følger Norges lover.

AP: Ikke mulig å effektivisere mer

Lørdag 25.8 på Strømmen Storsenter under en partidebatt uttalte Arbeiderpartiets Ordførerkandidat Anita Orlund: ”å si opp folk er den eneste måten å effektivisere på i en kommune”. ”Det er ikke mulig å effektivisere mer enn det vi har gjort”.

Det jeg oppfatter Anita Orlund uttrykker er en passiv holdning til kostnadskontroll. Hun mener at det er kun det å si opp ansatte som betyr noe for utgiftene i kommunen. Ikke rart hun må hente mer penger fra innbyggernes lommebøker via eiendomsskatten.

Effektivisering betyr for meg å ha fokus på alle kostnader hele tiden, slik at pengene kan brukes der de virkelig trengs. En bedrift og en kommune må ha fokus på å ha et lavt energiforbruk, sørge for å ha gode innkjøpsavtaler og kutte ut arbeid som ikke tjener noen.

Tidligere har Anita Orlund uttalt at Skedsmo kommune er en av landets mest effektive kommune. Sett opp i mot det hun sa på Strømmen 25.8 blir spørsmålet; siden Skedsmo kommune er en så effektiv kommune, har man sagt opp mange ansatte i kommunen? Jeg mener at dette ikke henger på greip.

Det er helt klart at vi må få på plass nye koster på rådhuset.

Trygge og trivelige lokalsamfunn

Helt siden 60-tallet har beboerne i Riis Terrasse forsøkt å få Skedsmo kommunen med på å finne en løsning på saken om en trygg vei for sitt boligområde. Dagens vei er datidens anleggsvei, den er bratt og veldig uoversiktlig. En bratt vei som på vinterstid er livsfarlig for biler og forgjengere.

Beboerne har gjentatte ganger forsøkt å få kommunen i dialog for å finne en løsning, men de er blitt møtt med en arroganse jeg håper andre slipper å bli utsatt for i kommunen. I svarene fra kommunen blir beboerne selv bedt om å reise en reguleringssak og selv finansiere planen. En kompetanse svært få har. Kommunen har også velvillig pekt på at grunneier rundt området ikke vil avgi grunn til ny vei. Det kan nesten virke som om kommunen ikke vil være med på å finne en løsning i denne saken – hvorfor vet jeg ikke.

Denne saken har jeg tatt opp i teknisk hovedutvalget flere ganger og Rådmannen har gitt meg de samme svarene som beboerne har fått. Også Ordfører Anita Orlund bekrefter ovenfor innbyggerne at kommunen ikke har noe ansvar i saken.

Men plan og bygningsloven er helt klar; Skedsmo kommune kan når som helst og hvor som helst gå inn å lage en reguleringsplan for et område i kommunen. Dessuten; finansiering er ikke en del av en reguleringssak. Det er derfor veldig bra at alle medlemmene i teknisk hovedutvalg har støttet denne saken. Et enstemmig utvalg ba Rådmannen 22. august om å lage en reguleringssak for området. Om Ordfører og Rådmann vil bidra til at saken legges frem senere i høst gjenstår å se.

Skedsmo Høyre mener at alle beboere i Skedsmo kommune må bli møtt med velvillighet og forståelse. Skedsmo Høyre vil styre kommunen med ærlighet og omtanke.

En stat i staten?

I dagens Romerikes Blad kan vi lese: "Som eneste distriktsveisjef i landet, sier Nils-Erik Bogsrud nei å sette opp skilt som skal få trøtte sjåfører til å sove noen minutter før de kjører videre".

Litt merkelig blir saken, fordi det er Vegdirektoratet som vil ha skiltene ut langs veiene fordi de tror skiltene kan redde menneskeliv.

Hva er det vi ser konturene av her? Vegdirektoratet skal være øverste fagmyndighet på veier og veisikkerhet og Statens vegvesen er den som skal sørge for at veiene våre bygges og vedlikeholdes. For meg virker det som om Statens vegvesen region Romerike setter seg over Vegdirektoratet og overprøver beslutninger som skal bidra til veisikkerhet.

Værre er det at veien det snakkes om er E6 mellom Jessheim og Minnesund, en strekning som dessverre omtales som "dødsveien". Jeg mener at alle forsøk på å redusere trafikkulykker burde stå uprøvd.

Det er kanskje på tide med en gjennomgang av kommandolinjer og fullmakter innen veisektoren?

[Siste 2007-06-28, kl 18:00]: Romerikes Blad kan nå melde: "Først var det ikke aktuelt – nå vil distriktsveisjef Nils-Erik Bogsrud sette opp de skiltene han har fått".

Det kan se ut som om kommandolinjene fungerer allikevel, og det er godt nytt.