Senterpartiet - flyets beste venn?

Regjeringen går sannsynlig inn for å opprette en ny sjefsbiskop. Senterpartiet er raskt på banen; de vil ha Den norske kirkes nye og tolvte sjefsbisp til Trondheim.

Men kirkens samarbeidspartere og organisasjoner som sjefsbispen skal jobbe tett sammen med blir igjen i Oslo. Det betyr mye reising og sjefsbispen vil nok ikke kaste bort masse tid på et snegletog. Da gjør han som alle ute i distriktet som har møter i Oslo - tar flyet.

Inntil vi har gode nok alternativer blir valget enkelt - flyet. Hva er konsekvensen av å flytte så mange arbeidsplasser ut av hovedstaden? Jeg våger den påstanden at dette er en lite gjennomtenkt plan. Arbeidsplasser skal bare flyttes ut av Oslo – det er god distriktspolitikk.

Hvor er miljøpolitikken? Er dette logisk? Neppe! Økonomien er det vel ingen som tørr tenke på engang...

Bompenger er skivebom!

I dag øker prisene for å passere bomringen i Oslo. Samtidig planlegges det flere bomstasjoner rundt Oslo. Begrunnelsen er Oslo-pakke 3, en stor felles satsning på å bygge nye veier og legge til rette for økt kollektivbruk.

Men er det riktig at vi som innbyggere skal belastes for en større og større andel av kostnadene for utbyggingen av infrastrukturen i Norge? Er det riktig at vi som forbrukere skal betale en stadig økt pris for å benytte disse tjenestene? Har alle råd til å ta den økte andelen?

Myndighetene i Norge er på en total feil kurs i dette spørsmålet. De bruker en finansieringsmåte som tvinger frem privat finansiering ved å stille krav til "lokale" midler og ved å delfinansiere prosjektet over år via Statsbudsjettet. Dette må legges helt om og myndighetene må begynne å fullfinansiere prosjektene med statlige midler.

Jeg mener at det er myndighetenes plikt og oppgave å bygge infrastrukturen i Norge. Veier, gang- og sykkelveier, kraftnett, kollektivrutenettet og bredbånd - infrastruktur som kommer alle til nytte og som bør hel finansieres igjennom skatteseddelen.

Jeg mener at myndighetene skal subsidieres bruken av tjenestene, slik at alle sikres en lik tilgang til de tjenestene som i dag regnes som grunnleggende i Norge.

Julen 2007

Når året går i mot slutten begynner jeg å tenke litt på hva som har vært og hva som kan komme. Mulig det har noe med alder å gjøre, jeg har iværtfall fått briller på nesen i høst. Privat har det vært et år med bytte av jobb og en utgang fra lokalpolitikken. Til glede og sorg. Ellers har det vært det store miljøåret. Det er blitt veldig populært å snakke om miljø og CO2 - men det ser ut til at det gjøres svært lite. Selv den rød-grønne regjeringen som skulle være så grønn har gjort lite, bortsett fra å levere festtaler på radio og tv.

Selv forsøker jeg å resirkulere glass, metall, papir - eh forresten ikke julepapir, det skal kastes i restavfallet. Ikke lett å huske alt. Rart, det er blitt en hel industri rundt mitt søppel, slik var det ikke før, da var det bare tomflasker som skulle bæres tilbake til butikken. Bilen står pent i garasjen fordi bussen brukes til og fra jobb. Jeg er heldig som bor nært et kollektivknutepunkt, ikke alle er det. Enkelte må fortsatt gå 2 timer på ski og vasse i snø til midjen før de kommer seg til folk - hvis det min far sier er sant da. Året som kommer blir sikkert også et miljøår, hvis det ikke dukker opp en krig eller en stor katastrofe. Da dreies fokus en annen vei - igjen.

I den private sfære ser det lyst ut i 2008. Jeg skal gifte meg med min kjære, det vil si, det heter partnerskap for den minoriteten jeg tilhører. Planer er lagt og invitasjonslister må konstrueres. Det siste er virkelig ikke lett det kan jeg skrive under på. Lokaler er leiet og reiser skal bestilles. Hva med menyen? Alt ligger tilrette for et spennende år, og det er heldigvis mye som igjenstår før jeg kan oppsummere 2008. Hva som skjer av store ting på jobben eller i verden - det skjer. Hm, jeg pleier ikke å være så lite interessert, det må være juleferien og høytidsånden som har sneket seg innpå meg.

Jeg vil med dette ønske alle en riktig god og varm jul - eh varm er kanskje ikke et heldig ord i denne sammenhengen. Vel vel, en riktig god jul til alle sammen!

Nå gleder jeg meg til "Tre nøtter for Aksepott", da er det jul for meg.

Roger

Trygge og trivelige lokalsamfunn

Helt siden 60-tallet har beboerne i Riis Terrasse forsøkt å få Skedsmo kommunen med på å finne en løsning på saken om en trygg vei for sitt boligområde. Dagens vei er datidens anleggsvei, den er bratt og veldig uoversiktlig. En bratt vei som på vinterstid er livsfarlig for biler og forgjengere.

Beboerne har gjentatte ganger forsøkt å få kommunen i dialog for å finne en løsning, men de er blitt møtt med en arroganse jeg håper andre slipper å bli utsatt for i kommunen. I svarene fra kommunen blir beboerne selv bedt om å reise en reguleringssak og selv finansiere planen. En kompetanse svært få har. Kommunen har også velvillig pekt på at grunneier rundt området ikke vil avgi grunn til ny vei. Det kan nesten virke som om kommunen ikke vil være med på å finne en løsning i denne saken – hvorfor vet jeg ikke.

Denne saken har jeg tatt opp i teknisk hovedutvalget flere ganger og Rådmannen har gitt meg de samme svarene som beboerne har fått. Også Ordfører Anita Orlund bekrefter ovenfor innbyggerne at kommunen ikke har noe ansvar i saken.

Men plan og bygningsloven er helt klar; Skedsmo kommune kan når som helst og hvor som helst gå inn å lage en reguleringsplan for et område i kommunen. Dessuten; finansiering er ikke en del av en reguleringssak. Det er derfor veldig bra at alle medlemmene i teknisk hovedutvalg har støttet denne saken. Et enstemmig utvalg ba Rådmannen 22. august om å lage en reguleringssak for området. Om Ordfører og Rådmann vil bidra til at saken legges frem senere i høst gjenstår å se.

Skedsmo Høyre mener at alle beboere i Skedsmo kommune må bli møtt med velvillighet og forståelse. Skedsmo Høyre vil styre kommunen med ærlighet og omtanke.

Trafikk på Skedsmokorset

I juni fortalte Skedsmo Høyre om det forslaget vi har utformet for hvordan trafikksituasjonen kan løses på Skedsmokorset. Trafikksituasjonen i dag skaper frustrasjon og engstelse og situasjonen kveler normal virksomhet morgen og kveld.

Skedsmo Høyre mener at det primære og viktigste er å få på plass tunnelen under Vardeåsen så fort som mulig. Bare det å få trafikken fra Gjerdrum og Nannestad ut på E6 før Skedsmokorset vil gjøre det mulig å ferdes i lokalsamfunnet på en god og sikker måte.

Tunnel prosjektet ligger inn i Oslopakke 3, og er planlagt bygget i 2018. Skedsmo Høyre mener at det er alt for sent, og vi ber derfor våre stortings- og fylkestingsrepresentanter om å prioritere opp tunnelen under Vardeåsen, slik at den kan bygges før. Prosjektet er allerede regulert, derfor mangler vi bare pengene.

I tillegg har Skedsmo Høyre foreslått at det skal bygges noen mindre veier for de som bor på Skedsmokorset, slik at man å slipper å kjøre igjennom ”korset” hver gang man skal på butikken eller i barnehagen. Veier som kan utformes som miljøgater med gang- og sykkelveier. Penger til våre forslag skal vi bla hente fra fylkets riksveimidler.

Uten tunnelen vil kaos og eksos råde morgen og kveld på Skedsmokorset. Det vil ikke Skedsmo Høyre.

Hundremeterskogen

Brum brum. Vi kjenner vel alle til den lille korpulente bjørnen og de andre små dyrene som bor i Hundremeterskogen. En skog som er selve livet for de små dyrene som bor der.

Slik kan det sikkert også føles for de store og små innbyggerne som har en hundremeterskog i sitt nærområde. Den lille skogen er et friområde som gir en liten pause og muligheten til litt luft i en ellers så trang og hastig tilværelse.

Disse små friområdene er under press. Storsamfunnet vil bygge og utvikle, og små friområder som "ingen" benytter er ideelle områder for utvikling, siden infrastrukturen allerede er på plass.

Jeg mener at vi må være mer kritiske til hvordan vi forvalter de friarealer som finnes i kommunen, særlig i allerede bebygde områder. Vi må ikke bygge ned alle grønne lunger i kommunen, vi må la det stå noe igjen til de som kommer etter oss. Vi lever i en verden på lån fra fremtidige generasjoner, kanskje de har andre planer?

Vi skal være oppmerksomme på og at vi må trå mer varsomt frem i slike saker. Skedsmo Høyre ønsker også å lytte til de innbyggerne som allerede bor i slike berørte områder. I flere saker har Skedsmo Høyre sagt nei til nedbygging av grønne områder, og vi vil fortsette å gjøre det fremover.

Vi vil styre kommune med ærlighet og omtanke.

Miljø på lån

For Skedsmo Høyre er ansvaret for å forvalte naturen og overlate den til neste generasjon i best mulig stand viktig. Derfor legger Høyre "føre-var"- og "forurenseren-betaler"- prinsippene til grunn for miljøpolitikken. Vi har bare miljøet på lån fra fremtidige generasjoner. Derfor ser Skedsmo Høyre at hensynet til miljø skal ivaretas på alle politikkområder. Å løse de store klimaproblemene vi står ovenfor i dag er både en global og lokal utfordring. Skedsmo Høyre vil tenke globalt og handle lokalt.

Høyres visjon er at Skedsmo kommune skal bli en lavutslipps-kommune og gjøre energi og miljø til en merkevare bla ved å ta i bruk ny teknologi fra miljøene på Kjeller. Skedsmos naturressurser og kulturminner må forvaltes og bevares på en måte som gjør at vi kan overlate dem til neste generasjon med god samvittighet.

Derfor ønsker Skedsmo Høyre å innføre en lokal energi- og klimaplan - med eget miljøregnskap. Vi ønsker å ha fokus på å sikre oppfølging av Enøk-tiltak i kommunale bygninger og oppfølging av Enøk-tiltak i nye byggeprosjekter. Kanskje må nye hus bygges på en annen måte for å redusere energi-forbruk. Det skal innføres utslippsfrie kjøretøy i den kommunale hjemmetjenesten. Vi ønsker å kopiere Oslo og innføre en ordning med støtte til utskifting av gamle forurensende vedovner til fordel for nye rentbrennende ovner. Skedsmo Høyre vil ha økt bruk av fjernvarme. Vi vil også øke sorteringen av søppel, både fra husholdninger og bedrifter.

Vi vil styre kommunen med ærlighet og omtanke.

Samferdselsnyhet fra sør-Frankrike

Når jeg er på ferie i utlandet pleier jeg å følge litt med på nyhetene. For å se hva folk er opptatt av der jeg er. Det er ingen unntak denne gangen på ferie her i sør-Frankrike.

Den store samferdselsnyheten her er at det skal bygges en TGV linje (hurtigtog) mellom Lyon og Nice. Dagens linje via Marseille er for treg. Det er regionene seg imellom som har blitt enige. Jeg håper ikke franske myndigheter spør hva norske myndigheter synes om hurtigtog, da kan det hende at det ikke blir noen flere togprosjekteter her i Frankrike. For en del år siden da TGV kom, bygget franskmennene en linje mellom Paris og Lyon. En stund senere sluttet flyene å fly strekningen, fordi folk foretrakk toget. I Nice åpner snart byens første trikke-linje.

Slik burde det også være i Norge, men det skjer svært lite. Dagens tog i Norge går like fort som for 25 år siden. Er det rart folk kjører bil og tar fly?

Jeg mener tiden er overmoden for å bygge høyhastighetsbane i Norge. Jeg mener det er på tide å satse på bane lokalt og nasjonalt.

Miljø og nærmiljø i Skedsmo

Hvordan ønsker vi at Skedsmo kommune skal se ut i fremtiden? Skal vi bygge ned alle sentrumsnære grønne områder, bare området skal brukes til "gode formål"? Eller skal vi forsøke å ta vare på noe av friområdene? I den senere tid har vi sett at Arbeiderpartiet ønsker å bygge ut flere områder som i dag benyttes til dyrket mark. Vi ser det på Strømmen og vi ser det på Skedsmokorset.

Hvis Arbeiderpartiet i Skedsmo fortsetter denne kursen vil du ganske snart måtte bruke bil, buss eller sykkel først før du kan trå barbeint i gresset. Jeg ser at det blir et stort press på grønne områder i fremtiden. Hvor skal innbyggerne i sentrumsnære områder ha grønne områder? Hvor skal man kunne sparke ball, kaste freesbee eller bare legge seg ned på gresset og nyte solen uten at trafikken kommer alt for nær?

Jeg vil være med å utvikle kommunen og de sentrumsnære områdene, men det må gjøres uten å ødelegge friområdene! Er det bare asfalt, brostein og murpuss som skal råde i sentrumsområder i kommunen? Er et 10 x 10 meter stort grøntområde med en benk en park? Bygges de grønne områder ned, er de borte for alltid.

Jeg vil ha en annen tilnærming til sakene, det er viktig å ha en varsom holdning til nedbygging av eksisterende natur- og friluftsarealer. Jeg ønsker en forsiktig utbygging av Bråtejordet, utvikle området rundt Huseby Gård til et område med park og fritidsaktiviteter og utvikle et parkanlegg på Stortorget i Lillestrøm.