OL i Beijing

Under debatten tidligere i år om Kina og boikott av OL i Beijing fikk vi høre at man ikke skulle blande politikk og idrett. "Ikke vårt ansvar å endre Kina", sa Idrettspresident Tove Paule til ABCNyheter 7. juli 2008.

Jeg oppfatter at Kina bruker OL som verktøy i sin politikk. Måten OL i Beijing gjennomføres på ligner mye på hvordan OL i 1936 (Berlin) og 1980 (Moskva) ble utnyttet av totalitære regimer som ønsket å gi et glansbilde av egen nasjon. OL 2008 fremstår nå som en stor del av propagandaapparatet til det totalitære regime i Kina.

I følge Amnesty International har kinesiske myndigheter tvangsflyttet tusenvis av innbyggere for å bygge infrastruktur og stadion-anlegg for å avholde OL. Kinesiske myndigheter har arrestert mange mennesker og låst de inne for at de ikke skal uttale seg kritisk om kinesiske myndigheter til utenlandske journalister som besøker Kina under OL. Kinesiske myndigheter bruker aktivt sensur for å opprettholde glansbildet av kinesiske myndigheter ovenfor alle under OL.

Dette har skjedd og skjer nå som en direkte følge av at nasjonen skal avholde idrettens største arrangement - sommer OL. Jeg mener at akkurat det setter saken i ett litt annet lys, særlig for idretten selv og burde gi idretten en særlig dårlig smak i munnen.

Mine spørsmål blir da;

Kan virkelig idretten stå inne for dette? Er det virkelig slik at idrettsutøvere som deltar i OL skal lukke øynene og late som om alt er ok og si at vi holder bare på med idrett? Er det ok at folk tvangsflyttes? Er det ok at folk trakasseres og fengsles for å hindre ytringsfrihet? Er det ok at sensur brukes aktivt?

IOC-president Jaques Rogge har vært på banen å manet til stillhet når utøverne er i Kina og referert til IOC's lover. Jeg mener at hvis idrettsutøvere og apparatet rundt utøverne drar til OL i Beijing uten å si i fra om hva de mener om bruddene på menneskerettighetene, bifaller de situasjonen i Kina. Er det ok?

Dette handler ikke om at idretten skal endre Kina, dette handler om å si i fra hvis menneskerettigheter brytes. Alle har et ansvar for å stå opp å si i fra - også idretten.

Lettvint fra Navarsete

Det ble i dag ble kjent at prisstigningen i anleggssektoren presser ut sikkerhetstiltak på veiene.

Til dette svarer Samferdselsminister Navarsete (SP) i dag via radio og aviser at løsning på å redusere ulykkesstatistikken i Norge er å oppfordre bilistene til å følge trafikkreglene.

Jeg mener samferdselsministeren peker på det åpenbare, alle har et ansvar for å kjøre etter vei- og føreforhold. Men saken er ikke så enkel. Veier i Norge i dag er unntaksvis gode og trygge. For eksempel er det bare enkelte strekninger på stamveinettet som har 4 felt og midtdeler som holder trafikken fra hverandre og det er få strekninger som har tunnel der det er rasfare.

Det Liv Signe Navarsete burde bli spurt om er; hvorfor vedlikeholdes ikke veiene i Norge på en måte som gjør det trygt å bruke bil og lastebil? Hvorfor bygges ikke veiene i Norge ut slik at de bidrar til økt sikkerhet på veien? Vi vet det nytter, døds- og skadetallene for E18 mellom Drammen og Tønsberg ble kraftig redusert da den nye veien med høy veistandard åpnet i 2001.

Hvorfor bygges det ikke flere sikre veier i Norge? Hvorfor fullfinansierer ikke myndighetene veiprosjekter straks de er vedtatt - slik at hele strekninger kan bygges uten at det går vinter og vår?

Hvorfor bygges det ikke ut flere jernbanestrekninger og godsterminaler, slik at godstrafikken kan flyttes fra vei til bane?

Vi er ett land med mange muligheter og tilgang på store ressurser - hvorfor skal det være slik?

Bompenger er skivebom!

I dag øker prisene for å passere bomringen i Oslo. Samtidig planlegges det flere bomstasjoner rundt Oslo. Begrunnelsen er Oslo-pakke 3, en stor felles satsning på å bygge nye veier og legge til rette for økt kollektivbruk.

Men er det riktig at vi som innbyggere skal belastes for en større og større andel av kostnadene for utbyggingen av infrastrukturen i Norge? Er det riktig at vi som forbrukere skal betale en stadig økt pris for å benytte disse tjenestene? Har alle råd til å ta den økte andelen?

Myndighetene i Norge er på en total feil kurs i dette spørsmålet. De bruker en finansieringsmåte som tvinger frem privat finansiering ved å stille krav til "lokale" midler og ved å delfinansiere prosjektet over år via Statsbudsjettet. Dette må legges helt om og myndighetene må begynne å fullfinansiere prosjektene med statlige midler.

Jeg mener at det er myndighetenes plikt og oppgave å bygge infrastrukturen i Norge. Veier, gang- og sykkelveier, kraftnett, kollektivrutenettet og bredbånd - infrastruktur som kommer alle til nytte og som bør hel finansieres igjennom skatteseddelen.

Jeg mener at myndighetene skal subsidieres bruken av tjenestene, slik at alle sikres en lik tilgang til de tjenestene som i dag regnes som grunnleggende i Norge.

Flat, flatere, flatest - del 2

Så tok Olje- og energiminister Åslaug Haga telling og er sykemeldt. Høyt blodtrykk skal være årsaken. Med en sykemeldt minister har fokuset dreiet mer på alle de rundt i denne saken av politikere og media - har de vært for tøffe? Har mediepresset vært for høyt og hardt?

Jeg synes ikke dette har vært for tøft - så langt. Åslaug Haga har tidligere fremstått som en slagkraftig, ressurssterk og tydelig minister som ikke alltid har vært like snill med andre, når de har gjort feil. Derfor burde hun tåle denne saken.

I tillegg mener jeg at en minister som er med på å utforme lovverket i Norge, må følge det lovverket som gjelder for alle. Hvis det er umulig å følge lovene, så må de forenkles.

Så hvorfor tok Åslaug Haga telling? Hvis hyttebryggen, stabburet og ferdigattesten på deler av privatboligen er "saken" burde det være mulig å få ryddet opp i saken. Selv om ministeren må tåle ekle spørsmål i en periode fremover.

Sjefen til Olje- og energiministeren har vært ganske ordknapp i denne saken. Spørsmålet her er om Haga har informert Stoltenberg godt nok i denne saken. Vi har sett "Manuela"-effekten også her, en sak dukker opp - en forklaring gis, gjerne med en vri i løpet av dagen. Så dukker det opp en ny sak dagen etterpå, med nye forklaringer.

Vil vi få en "Manuela"-utgang på denne saken også? Kommer det mer? Har vi fått alt på bordet? Det gjenstår å se.

[Oppdatert 19.6.2008 kl. 09:00]: Så ble det snipp snapp snute for minster Åslaug Haga. Hun trekker seg på grunn av helsemessige årsaker.

Flat, flatere, flatest?

I dagens Aftenposten (11. juni 2008) leser jeg at Olje- og energiminister Åslaug Haga har leid ut stabburet hjemme på gården i Ås ulovlig. I går var det ei brygge på hytta som familien har oppført ulovlig i Stryn.

I april rota Olje- og Energiministeren seg inn i problemer med brudd på anbudsreglene i departementet og hun gav et konsulentoppdrag i departementet til partivenninnen Eli Arnstad.

Og hver gang hun blir tatt med buksene nede legger hun seg flat, ja hun har faktisk begynt å bli ganske flink til det. Men spørsmålet er; hvor flat kan og bør en minister bli? Når krysses den usynlige grensen før slike handlingen går ut over minister-rollen og den autoritet som en minister ved Kongens bord skal ha?

Alle kan gjøre feil, også en minister. Men når det skjer gang på gang på gang? Jeg forventer at en minister i Norges regjering har dømmekraft, er ærlig og har autoritet. Og ikke minst - følger Norges lover.

Muhammad Yunus skurrer

Muhammad Yunus vil ha Telenor ut av Bangladesh. Han mener at Telenor er uten troverdighet. Han kan jo gjerne melde det, men da dukker det opp noen spørsmål;

Muhammad Yunus er den nest største eier i GrameenPhone. Hva har han bidratt med for å sikre arbeidsforholdene i selskapet og for underleverandører?

Hvis Muhammad Yunus blir eneeier av GrameenPhone, hvordan vil Muhammad Yunus bidra til å endre forholdene? Vet vi hvordan Muhammad Yunus sine selskaper behandler sine ansatte og underleverandører?

Med et slikt søkelys som Telenor har fått, vil nok Telenor rydde opp. De har økonomiske muskler til å gjennomføre dette, og de har erfaring på HMS fra andre deler av selskapet.

Ved å bruk pressen til å koble eierkravet i GrameenPhone sak til HMS-saken, undergraver Muhammad Yunus sin egen autoritet og gode sak som Grameen Bank er. Han burde heller jobbe sammen med styret i GrameenPhone for å finne gode løsninger.

Jeg har vurdert om jeg skulle skrive dette, fordi jeg er selv ansatt i Telenor. Men jeg mener allikevel at jeg kan delta i debatten, fordi jeg mener mine spørsmål er reelle og ikke besvart.

Menneskerettigheter - hva gjør du?

I de siste dagene har nyhetene fra Kina om myndighetenes behandling av egne innbyggere økt i fokus og omfang. Opptøyene i Tibet toppet saken, men omfattende bruk av dødsstraff i Kina og behandlingen av kritiske røster er også veldig synlig.

Den 8. august skal Kina kjøre igang verdens største PR-stunt, sommer OL i Beijing. Et arrangement som Kina legger all sin ære i skal være det beste i alle fasetter. I media diskuteres det om det offisielle Norge skal holde seg borte fra åpningsseremonien 8. august i Beijing som en protest. En ganske passiv og rar diskusjon; oppfatter Norge at menneskerettigheter brytes må det vel reageres i dag?

Idretten, IOC, politikere og næringslivstopper sier de snakker om menneskerettigheter med kineserne - men gjør de egentlig det? Jeg lurer på; hvordan snakker man med kinesiske myndigheter om overgrep, når kineserne ikke vil snakke om det? Jeg oppfatter at kineserne gir f... i hva resten av verden mener.

Jeg har i de siste dagene tenkt på om det er noe jeg kan gjøre. For meg er menneskerettigheter viktig og grunnleggende. En rettighet som angripes hver dag.

Jeg kan ikke endre noe alene, men det er en stemme i media og på flere arenaer som blir hørt, som jobber fokusert med å avsløre og synliggjøre brudd på menneskerettighetene. Som viser at det er enkeltmennesker som rammes når myndigheter bryter menneskerettigheter. Som er plagsomt til stedet hele tiden for de som bryter menneskerettigheter.

Amnesty International er en organisasjon som fortjener støtte og honnør for den jobben de gjør. De er en ikke politisk organisasjon og de får ikke pengestøtte fra staten. Jeg meldte meg inn i organisasjonen i dag fordi jeg tror at jo flere medlemmer Amnesty får, jo større tyngde får den jobben de gjør.

Jeg oppfordrer derfor alle som bryr seg til å vise sin støtte til menneskerettigheter og det arbeidet som Amnesty gjør - til å melde seg inn i dag!!

Meld deg inn her

Bollelukt til besvær

Her på jobben lukter det nystekte boller i hele huset hver morgen. En duft som kan få selv den mest standhaftige til å svinge innom restauranten for å plukke med seg noen velduftende hveteboller. Heldigvis sitter frokosten i kroppen ennå og jeg klarer og komme meg til heisen for å begynne dagens arbeid. I heisen på vei opp (ja, jeg tok heisen) slo det meg at; snart kommer det vel en lov som forbyr lukt av bakeverk utenfor salgsområdet. Det finnes jo de som lar seg friste, og som putter i seg hveteboller og andre bakevarer uten å tenke på konsekvensene.

Jeg ser at politikere i oftere grad diskuterer å lovregulere dagliglivet som igjen griper inn i min private sfære. Parfymelukt, amming på Kaffebrenneriet, bruk av sukker, tvungne permisjoner og tvungen utdanning og barnehage. I stadig flere situasjoner dukker det opp lover og regler som styrer den enkeltes valg. Velger jeg å spise en hvetebolle eller 10, vet jeg at hvetebollene inneholder hvete og sukker - som igjen ikke er sunt for kroppen i store mengder. Jeg mener det er mitt ansvar, om jeg spiser hveteboller eller ikke. Det er mitt ansvar om jeg trener og holder meg frisk - ikke Statens.

Skal Staten regulerer og styre alt? Jeg mener at som et menneske og individ har jeg ansvaret for mitt liv, med de plikter og rettigheter som følger med. Bryter jeg loven må jeg svare for konsekvensene og har jeg et dårlig kosthold må jeg ta konsekvensene.

Mange vil si at det er enklere hvis Staten styrer og regulerer alt. Ja, det er mulig og hver enkelt sak kan se uskyldig ut - men se på de totalitære regimene rundt i verden i dag og tilbake i historien. Der slipper enkeltmenneske å ta noen valg i det hele tatt. Paradokset er at det er disse landene Norge forsøker å bearbeide, slik at de innfører demokrati og frihet for den enkelte.

Jeg etterlyser en mer kritisk holdning til alle lover og regler som politikerne trer ned over hodene våre.

Minister søker ombud

Så var det eventyrfortellingen om hvem som kjenner hvem og hvem som har sagt hva - når? Og ikke minst, hvem møtte hvem - hvor og hvordan?

Det kan se ut som om at Minister Manuela Ramin-Osmundsen har ansatt en av "sine egne", og saken har preget nyhetene i alle kanaler i mange dager og jeg tipper på at hun også i tiden fremover vil prege nyhetsbilde - får hun i det hele tatt gjort jobben sin som barne- og likestillingsminister?

Saken om ministerens forhold til det nye barneombudet vil rulle videre fordi ministeren ikke har klart å legge saken død, ved å svare på alle spørsmål med fullt innhold. Hun drives fra skanse til skanse ved å bekrefte stadig nye opplysninger om sitt forhold til det nye barneombudet Hjort Kraby. Det påstås at ministeren har fortalt alt til Statsministeren og hans kabinett og Statsministeren bekrefter dette under en pressekonferanse - direktesendt på tv.

Hvis alle sider i saken har vært kjent tidlig - hvorfor har ikke da Manuela Ramin-Osmundsen selv fortalt alt til pressen med en gang? Hvorfor sa departementet tidlig i saken på spørsmål fra pressen at det ikke var ikke mer nytt i denne saken? Og hva med ansettelsesprosessen av nytt barneombud - hvorfor manglet Hjort Krabys navn på søkerlisten og hvorfor er søknadene ikke journalført i departementet?

Her er det for mange uklarheter - og det er åpenbart at noen lyver og ikke forteller alt.
Spørsmål et er hvem og hvorfor?

Det gjenstår å se. Dette eventyret er ikke ute...

[Oppdatert 15.2.2008 kl. 15:00]: Så ble det snipp snapp snute for minster Manuela Ramin-Osmundsen. Hun hadde ikke fortalt alt til sjefen allikevel. Dermed måtte hun gå.

Staten skal passe på - over alt

Toll- og avgiftsdirektoratet mener det er for lett å kjøpe ulovlige taxfreekvoter på norske flyplasser, og satser derfor på nye og strengere regler før sommerferien.

I utgangspunkter følger dette forslaget bare en norsk tradisjon om å begrense nordmenns kjøp av taxfreevarer, og noe man egentlig ikke bryr seg så mye om. Men siden alle vet at reisende kan kjøpe taxfree også på avreisestedet, blir dette litt rart.

Så hva er egentlig begrunnelsen for denne endringen da? Slik jeg ser det er dette enda ett ønske fra myndighetene om å frata egne borgere den plikt man har til å forholde seg til de regler som finnes på innførsel av taxfreevarer. Staten skal lovregulere alt og passe på alle - helt i tråd med den sosialistiske tanken.

Jeg mener at Toll- og avgiftsdirektoratet bør droppe papirmølla og la folk ta ansvaret selv for hva de har med seg når de passerer grensen inn til Norge.