Demokratiet og mullah Krekar

Det må være et stort paradoks for mullah Krekar at de demokratiske og siviliserte mekanismene i vårt land beskytter ham mot hans fiender og mot at han blir sendt tilbake til sitt hjemland. Lovene våre beskytter ham.

Jeg oppfatter at mullah Krekar og mange av hans meningsfeller vil bekjempe vår levemåte, rettsstaten og demokratiske mekanismer. Jeg lurer på hvem som gjør hvem en tjeneste ved at han fortsatt er i Norge?

Tog og tull

Lederne i NSB og Jernbaneverket bør sjekke sin egen rolle i saken om dårlige togtjenester rundt og i Oslo. Det blir for enkelt å bare skylde på politikerne.

I det siste har debatten rast etter at kvaliteten på togreiser i og rundt Oslo har sunket til et bunnivå. Togene står av mange tekniske årsaker og i mangel på utstyr og folk. Det pekes på at dårlig vedlikehold og manglende investeringer er skylden i de voldsomme problemene som vi har opplevd i mange år, og som toppet seg med en kuldeperiode nå i desember/januar.

NSB og Jernbaneverket skylder på politikerne for at de mangler penger til investeringer og vedlikehold - og at togene ikke går.

Jeg mener at lederne i NSB og Jernbaneverket også bør se på sin egen rolle – de sitter med ansvaret i store selskaper som bærer en stor og viktig del av samfunnets infrastruktur. Hvis de mener at de har for lite penger til å oppfylle målene som er satt, hvorfor sitter de fortsatt med ansvaret? Ved at de fortsetter i jobben mener jeg at de aksepterer de rammer som legges. Det blir for lett bare å skylde på bevilgende myndigheter.

At NSB og Jernbaneverket burde legges ned, det er en annen diskusjon...

Datalagringsdirektivet - skivebom?

Hvorfor skal vi implementere et Datalagringsdirektiv som vi vet ikke kommer til å fungere som forutsatt og som bare vil bidra til den totale overvåkningen av lovlydige borgere?

Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU i 2006 og skal etter planen implementeres av alle medlemsland og i Norge. Bakgrunnen for Datadirektivet springer ut i fra terrorhandlingene i New York, Madrid og London for noen år siden. Myndighetene vil sikre elektroniske spor etter slike store forbrytelser for å kunne dømme terroristene.

Flere debattanter i media har gitt sin tilslutning til direktivet. De mener at bevisførsel blir enklere og det vil være med på å domfelle flere kriminell forhold. Andre vil ikke ha direktivet fordi det griper for mye inn i personvernet og privatlivets fred.

Det har vært lite fokus på det tekniske rundt denne saken. Min påstand er at kriminelle og terrorister med ressurser og kompetanse fortsatt vil kunne kommunisere uten at dette fanges opp av mekanismene i Datalagringsdirektivet. Min påstand er at vi fortsatt vil ha kriminelle og terrorister som avtaler forbrytelser uten at myndighetene vil kunne se spor av den kommunikasjonen i ettertid.

Det finnes krypteringsløsninger som hindrer innsyn i elektronisk kommunikasjon og det finnes kommunikasjonsmåter på internett hvor man kan manipulere hvem og hvor man kommuniserer fra. Man kan komme seg anonymt på et trådløst nettverk i Oslo og få det til å se ut som om det sendes en e-post fra en pc i Sør-Afrika eller USA. Man kan ringe via den samme internettlinjen. Verktøyene finnes tilgjengelig på internett.

Utgangspunktet for direktivet er å stoppe kriminelle og terrorister. Hvorfor skal vi implementere et Datalagringsdirektiv som vi vet ikke kommer til å fungere som forutsatt og som bare vil bidra til den totale overvåkningen av lovlydige borgere? Det er vel de kriminelle og terrorister myndighetene er ute etter å ta? Da må vi fokusere på andre løsninger.