onsdag 20. januar 2010

Datalagringsdirektivet - skivebom?

Hvorfor skal vi implementere et Datalagringsdirektiv som vi vet ikke kommer til å fungere som forutsatt og som bare vil bidra til den totale overvåkningen av lovlydige borgere?

Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU i 2006 og skal etter planen implementeres av alle medlemsland og i Norge. Bakgrunnen for Datadirektivet springer ut i fra terrorhandlingene i New York, Madrid og London for noen år siden. Myndighetene vil sikre elektroniske spor etter slike store forbrytelser for å kunne dømme terroristene.

Flere debattanter i media har gitt sin tilslutning til direktivet. De mener at bevisførsel blir enklere og det vil være med på å domfelle flere kriminell forhold. Andre vil ikke ha direktivet fordi det griper for mye inn i personvernet og privatlivets fred.

Det har vært lite fokus på det tekniske rundt denne saken. Min påstand er at kriminelle og terrorister med ressurser og kompetanse fortsatt vil kunne kommunisere uten at dette fanges opp av mekanismene i Datalagringsdirektivet. Min påstand er at vi fortsatt vil ha kriminelle og terrorister som avtaler forbrytelser uten at myndighetene vil kunne se spor av den kommunikasjonen i ettertid.

Det finnes krypteringsløsninger som hindrer innsyn i elektronisk kommunikasjon og det finnes kommunikasjonsmåter på internett hvor man kan manipulere hvem og hvor man kommuniserer fra. Man kan komme seg anonymt på et trådløst nettverk i Oslo og få det til å se ut som om det sendes en e-post fra en pc i Sør-Afrika eller USA. Man kan ringe via den samme internettlinjen. Verktøyene finnes tilgjengelig på internett.

Utgangspunktet for direktivet er å stoppe kriminelle og terrorister. Hvorfor skal vi implementere et Datalagringsdirektiv som vi vet ikke kommer til å fungere som forutsatt og som bare vil bidra til den totale overvåkningen av lovlydige borgere? Det er vel de kriminelle og terrorister myndighetene er ute etter å ta? Da må vi fokusere på andre løsninger.

Ingen kommentarer:

Blogglisten