Putt skattelistene inn i Altinn

Debatten raser om åpne skattelister og om konsekvensene den nye teknologien kan føre til, som offentlig snoking og id-tyveri.

Jeg mener at skattelistene burde være åpne men jeg vil vite hvem som søker etter skatteopplysninger om meg. Mitt forslag er å legge skattelistene inn i http://www.altinn.no/. For å få tilgang til Altinn i dag må man identifisere seg.

Dermed vil det være ganske lett å dokumentere hvem som søker på hvem uten å opprette et kontor med byråkrater. Da får vi åpenhet rundt skattelistene i kontrollerte former.

Altinn brukes i en stadig større grad i kommunikasjonen med Skatteetaten - hvorfor ikke legge til en funksjon med søk i skattelistene og som automatisk lager en liste på MinSide som viser alle som har søkt på meg?

Idèen er gratis!

Lås "Storebror" ute!

I debatten rundt Datalagringsdirektivet fra EU opplever jeg at mange er totalt likegyldig. Det synes jeg er ganske trist. Det vitner om at vi har kommet så langt at folk ikke bryr seg om hvordan Staten griper inn i våre liv og får en utrolig mulighet til å bruke våre elektroniske spor til å overvåke oss.

Jeg vil ikke ha det sånn og jeg er skuffet over at flertallet i mitt eget parti Høyre har gått inn for loven. Jeg trodde Høyre stod opp for individet og privatlivets fred. Jeg håper flertallet tar en ekstra runde med diskusjoner og ser litt på grunnlaget for Høyres politikk - før de bestemmer seg endelig.

Som Benjamin Franklin så utrolig passende sa det; "Any society that would give up a little liberty to gain a little security will deserve neither and lose both".

Jeg vil ikke ha Datalagringsdirektivet!

AP i glasshus

SV og AP glemmer Trondheim i sin kritikk av Byrådet i Oslo.

Etter at nyheten sprakk om pengesprekk for nye Holmenkollen fremstår nå politikere fra SV og AP med alvorlige ansikter og er kritiske til om Høyre/Frp kan styre Oslo.

Jeg mener politikere fra SV og AP skal være ganske forsiktige med kritikken mot Byrådet.

Kritikken slår tilbake på dem selv - i Trondheim, som SV og AP styrer, har kommunen i 2008 brukt over 200 millioner kroner som de ikke har. Der må SV og AP nå kutte i kommunale tjenester. Er ikke det like ille?

I dag har heldigvis Oslo kommune orden i finansene til å manøvrere seg unna den store krisen - selv med en budsjettsprekk på 600 millioner kr.

Dessuten; det er kanskje ikke så mange som husker budsjettunderskuddene til SV og AP i Oslo på 90-tallet? De har kanskje glemt de selv også.

Dop, sex og tigging er lov!

Året 2009 - vi har kommet dit hvor at salg og bruk av narkotika er ok, prostitusjon er greit og tigging på gatene akseptabelt.

Går du en kort tur i Oslo sentrum kan du få med deg all tre innslagene i løpet av noen ganske få kvartaler.

For meg er ikke dette greit - jeg vil ikke ha det slik. Hvor er politi og domstoler? Har de kapitulert under økonomiske politiske prioriteringer?

Noen ansvarlige vil sikkert si at nei, dette er ikke greit. Dette skal vi få bukt med. Svada kaller jeg det. Det skjer ingen ting som endrer situasjon. Tiggerne flommer inn i Oslo, horene er tilbake på gatene med sitt "aktive" salg og stoff får du dyttet på deg. Stoffbrukerne henger rundt Oslo S sløve i blikket. Alt helt åpenlyst. For meg er ikke dette greit.

Noe jeg misliker mest er at når en del politikere snakker om "problemene" så er det synd på alle disse menneskene som holder på med overnevnte saker. Ja så gjør noe med det da, ikke la dette få fortsette.

Stram inn lovverket, opprett behandlingsplasser og rydd byen vår - gjør det trygt igjen.

Pirate Bay dommen - alvorlige konsekvenser

Pirate Bay ble dømt til ett års fengsel for medvirkning til brudd på opphavsretts-lovgivningen. Med andre ord, de har ikke direkte bidrat til piratkopiering av spill, programvare, musikk og filmer, men lagt til rette for at det kan skje. Og de har visst om at det skjer.

Blir denne dommen stående, vil det få alvorlige konsekvenser for bredbåndselskapene, Google / Yahoo og mange flere. De vil bli rammet av denne dommen, fordi de vet at folk bruker tjenestene deres for å finne og laste ned piratvarer.

Det er ingen teknisk forskjell mellom Pirate Bay og Google/bredbåndselskapene. De to sistnevnte legger til rette for at piratkopier finnes og spres. Og de vet om det. Derfor må underholdningsbransjen saksøke de store selskapene, hvis ikke fremstår de som useriøse og vil miste troverdighet i denne kampen.

Men, er det mulig for disse selskapene å innføre en sensur? Nei, fordi så lenge det er mulig å lage kopier og spre de vil det dukke opp nye leverandører av piratvare hele tiden.
De kan bli pålagt angiverrollen, som å fortelle hvem som sitter hvor å laster ned piratkopier. Men det løser ikke problemet på lang sikt - teknikken til piratene er 3 hakk bedre enn myndighetenes - hele tiden. Allerede jobbes det med å innføre kryptering av pirattrafikken, slik at den bli umulig å lese.

Jeg tror at så lenge underholdningsbransjen går etter ungdommer som sprer piratvarer, får de støtte. Men den dagen de saksøker store etablert selskaper kommer de til å få motstand. Der er det aksjekursen som styrer.

Jeg mener at det er underholdningsbransjen som til slutt må ta ansvaret for egne produkter. De må bite i det sure eplet - ved å bruke penger på nye teknologier som sikrer inntektene samtidig som de gir folket den underholdningen de vil ha - når som helst, hvor som helst. Først da ser vi kanskje slutten på denne saken.

Senterpartiet - flyets beste venn?

Regjeringen går sannsynlig inn for å opprette en ny sjefsbiskop. Senterpartiet er raskt på banen; de vil ha Den norske kirkes nye og tolvte sjefsbisp til Trondheim.

Men kirkens samarbeidspartere og organisasjoner som sjefsbispen skal jobbe tett sammen med blir igjen i Oslo. Det betyr mye reising og sjefsbispen vil nok ikke kaste bort masse tid på et snegletog. Da gjør han som alle ute i distriktet som har møter i Oslo - tar flyet.

Inntil vi har gode nok alternativer blir valget enkelt - flyet. Hva er konsekvensen av å flytte så mange arbeidsplasser ut av hovedstaden? Jeg våger den påstanden at dette er en lite gjennomtenkt plan. Arbeidsplasser skal bare flyttes ut av Oslo – det er god distriktspolitikk.

Hvor er miljøpolitikken? Er dette logisk? Neppe! Økonomien er det vel ingen som tørr tenke på engang...

Er all politikk god?

I alle år har Frp hamret løs på minoritetsgrupper. Nå er det muslimer som får gjennomgå. Frps politikere omtaler, nesten uten unntak, grupper av mennesker og kobler de mot samfunnsproblemer. Det gjør meg skremt. Har vi ikke lært noe av historien?

Lærde kvinner og menn kan sikkert si mye om dette, men jeg fant denne teksten på hjemmesidene til HL-Senteret som jeg synes er ganske klargjørende i hva Frp holder på med;

"Propaganda er en form for informasjon som skal få folk til å slutte opp om bestemte meninger. Det er propaganda når det blir brukt særlig sterke virkemidler og når budskapet er viktigere enn sannheten. Ofte blir fakta fordreid eller rett og slett endret slik at de skal stemme over ens med budskapet som skal formidles. Propaganda behøver ikke være direkte løgn. Det kan også være bare å presentere nøye utvalgte deler av sannheten".

Det kan være ganske kort avstand fra det mørke blå til det helt sorte i politikken. Jeg tar avstand fra Frps retorikk og politikk - den skaper konflikt og frykt.

Pressen rolle i debatten

Lørdag 28.2.2009 la jeg merke til at på forsiden til Aftenpostens nettsider bruker avisen et uttrykk jeg mener er meget spekulativt; ”Hvem sammenlignet Frp-formann Siv Jensen og Hitler?” Dette blir benyttet som overskrift i ukens ”Nyhetsquiz uke 9/09 ”.

Jeg oppfatter at ingen har gjort det, det vil si det er kun Siv Jensen selv som har trukket frem Hitler i denne saken. Og hun forsøker således å fremstå som et offer i saken. Noe hun har lykkes godt med, siden Aftenposten og mange andre aviser har tatt hennes ord i bruk.

Per Kristian Foss sammenlignet som Aftenposten korrekt skriver på neste side i ”Nyhetsquiz uke 9/09”- Siv Jensens angrep på islam med angrepene på jødene i mellomkrigstiden. Men å skrive ”Hvem sammenlignet Frp-formann Siv Jensen og Hitler” på førstesiden av nettutgaven etterlater et inntrykk av at ”noen faktisk har sagt det om Siv Jensen”.

Jeg synes det er meget uheldig at avisene nører opp under en slik vanskelig debatt som islam og fremmedfrykt. Ved å generalisere og spisse debattanters innlegg setter avisene "sitt" lys på saken og jeg mener dette bidrar til at avisene bygger opp under frykt og misforståelser - i stedet for å klargjøre og la leseren selv konkludere rundt sitt eget syn. Pressen har stor makt og må ta sitt ansvar for at det føres en nyansert, seriøs og balansert debatt også her.

Jeg oppfattet i denne saken at Aftenposten støttet Siv Jensen og tilla Per Kristian Foss uttalelser som han ikke har uttrykt. Jeg er derfor glad for at Aftenposten korrigerte saken sin på nett etter at de ble gjort oppmerksom på dette.

Midtøsten her hjemme

Debatten tok helt av i alle medier etter at Mona Levin kalte Kåre Willoch rasist etter et debattprogram.

Det som slår meg er at Israels venner i Norge angriper Kåre Willoch og andre som våger å heve stemmen i debatten i stedet for å gå i en saklig debatt om saken. Når man blir møtt med utsagn som at ”du er rasist”, ”du sprer antisemittisme” og ”du sprer hat mot Israel” da er det ikke lett å gjennomføre en debatt eller si sin mening.

Jeg støtter Kåre Willoch som forsøker å ta opp et tema som er så fylt med mørk historie og følelser. Jeg mener at debattene må kunne føres uten at man blir mistenkeligjort eller satt i bås som rasist eller antisemitt. Hvis ikke, kommer vi ikke videre.

Dessverre ble krangelen mellom Israelvenner og Kåre Willoch det viktige i debattprogrammer og aviser - ikke argumentene om hvordan vi kan få til fred.

Jeg ser at Kåre Willoch peker på noe viktig - Palestinerne må se at okkupasjonen av deres landområder forsvinner, først da tror jeg at vi vil se de første spirene til en fredsavtale i Midtøsten.

OL i Beijing

Under debatten tidligere i år om Kina og boikott av OL i Beijing fikk vi høre at man ikke skulle blande politikk og idrett. "Ikke vårt ansvar å endre Kina", sa Idrettspresident Tove Paule til ABCNyheter 7. juli 2008.

Jeg oppfatter at Kina bruker OL som verktøy i sin politikk. Måten OL i Beijing gjennomføres på ligner mye på hvordan OL i 1936 (Berlin) og 1980 (Moskva) ble utnyttet av totalitære regimer som ønsket å gi et glansbilde av egen nasjon. OL 2008 fremstår nå som en stor del av propagandaapparatet til det totalitære regime i Kina.

I følge Amnesty International har kinesiske myndigheter tvangsflyttet tusenvis av innbyggere for å bygge infrastruktur og stadion-anlegg for å avholde OL. Kinesiske myndigheter har arrestert mange mennesker og låst de inne for at de ikke skal uttale seg kritisk om kinesiske myndigheter til utenlandske journalister som besøker Kina under OL. Kinesiske myndigheter bruker aktivt sensur for å opprettholde glansbildet av kinesiske myndigheter ovenfor alle under OL.

Dette har skjedd og skjer nå som en direkte følge av at nasjonen skal avholde idrettens største arrangement - sommer OL. Jeg mener at akkurat det setter saken i ett litt annet lys, særlig for idretten selv og burde gi idretten en særlig dårlig smak i munnen.

Mine spørsmål blir da;

Kan virkelig idretten stå inne for dette? Er det virkelig slik at idrettsutøvere som deltar i OL skal lukke øynene og late som om alt er ok og si at vi holder bare på med idrett? Er det ok at folk tvangsflyttes? Er det ok at folk trakasseres og fengsles for å hindre ytringsfrihet? Er det ok at sensur brukes aktivt?

IOC-president Jaques Rogge har vært på banen å manet til stillhet når utøverne er i Kina og referert til IOC's lover. Jeg mener at hvis idrettsutøvere og apparatet rundt utøverne drar til OL i Beijing uten å si i fra om hva de mener om bruddene på menneskerettighetene, bifaller de situasjonen i Kina. Er det ok?

Dette handler ikke om at idretten skal endre Kina, dette handler om å si i fra hvis menneskerettigheter brytes. Alle har et ansvar for å stå opp å si i fra - også idretten.

Lettvint fra Navarsete

Det ble i dag ble kjent at prisstigningen i anleggssektoren presser ut sikkerhetstiltak på veiene.

Til dette svarer Samferdselsminister Navarsete (SP) i dag via radio og aviser at løsning på å redusere ulykkesstatistikken i Norge er å oppfordre bilistene til å følge trafikkreglene.

Jeg mener samferdselsministeren peker på det åpenbare, alle har et ansvar for å kjøre etter vei- og føreforhold. Men saken er ikke så enkel. Veier i Norge i dag er unntaksvis gode og trygge. For eksempel er det bare enkelte strekninger på stamveinettet som har 4 felt og midtdeler som holder trafikken fra hverandre og det er få strekninger som har tunnel der det er rasfare.

Det Liv Signe Navarsete burde bli spurt om er; hvorfor vedlikeholdes ikke veiene i Norge på en måte som gjør det trygt å bruke bil og lastebil? Hvorfor bygges ikke veiene i Norge ut slik at de bidrar til økt sikkerhet på veien? Vi vet det nytter, døds- og skadetallene for E18 mellom Drammen og Tønsberg ble kraftig redusert da den nye veien med høy veistandard åpnet i 2001.

Hvorfor bygges det ikke flere sikre veier i Norge? Hvorfor fullfinansierer ikke myndighetene veiprosjekter straks de er vedtatt - slik at hele strekninger kan bygges uten at det går vinter og vår?

Hvorfor bygges det ikke ut flere jernbanestrekninger og godsterminaler, slik at godstrafikken kan flyttes fra vei til bane?

Vi er ett land med mange muligheter og tilgang på store ressurser - hvorfor skal det være slik?

Bompenger er skivebom!

I dag øker prisene for å passere bomringen i Oslo. Samtidig planlegges det flere bomstasjoner rundt Oslo. Begrunnelsen er Oslo-pakke 3, en stor felles satsning på å bygge nye veier og legge til rette for økt kollektivbruk.

Men er det riktig at vi som innbyggere skal belastes for en større og større andel av kostnadene for utbyggingen av infrastrukturen i Norge? Er det riktig at vi som forbrukere skal betale en stadig økt pris for å benytte disse tjenestene? Har alle råd til å ta den økte andelen?

Myndighetene i Norge er på en total feil kurs i dette spørsmålet. De bruker en finansieringsmåte som tvinger frem privat finansiering ved å stille krav til "lokale" midler og ved å delfinansiere prosjektet over år via Statsbudsjettet. Dette må legges helt om og myndighetene må begynne å fullfinansiere prosjektene med statlige midler.

Jeg mener at det er myndighetenes plikt og oppgave å bygge infrastrukturen i Norge. Veier, gang- og sykkelveier, kraftnett, kollektivrutenettet og bredbånd - infrastruktur som kommer alle til nytte og som bør hel finansieres igjennom skatteseddelen.

Jeg mener at myndighetene skal subsidieres bruken av tjenestene, slik at alle sikres en lik tilgang til de tjenestene som i dag regnes som grunnleggende i Norge.

Flat, flatere, flatest - del 2

Så tok Olje- og energiminister Åslaug Haga telling og er sykemeldt. Høyt blodtrykk skal være årsaken. Med en sykemeldt minister har fokuset dreiet mer på alle de rundt i denne saken av politikere og media - har de vært for tøffe? Har mediepresset vært for høyt og hardt?

Jeg synes ikke dette har vært for tøft - så langt. Åslaug Haga har tidligere fremstått som en slagkraftig, ressurssterk og tydelig minister som ikke alltid har vært like snill med andre, når de har gjort feil. Derfor burde hun tåle denne saken.

I tillegg mener jeg at en minister som er med på å utforme lovverket i Norge, må følge det lovverket som gjelder for alle. Hvis det er umulig å følge lovene, så må de forenkles.

Så hvorfor tok Åslaug Haga telling? Hvis hyttebryggen, stabburet og ferdigattesten på deler av privatboligen er "saken" burde det være mulig å få ryddet opp i saken. Selv om ministeren må tåle ekle spørsmål i en periode fremover.

Sjefen til Olje- og energiministeren har vært ganske ordknapp i denne saken. Spørsmålet her er om Haga har informert Stoltenberg godt nok i denne saken. Vi har sett "Manuela"-effekten også her, en sak dukker opp - en forklaring gis, gjerne med en vri i løpet av dagen. Så dukker det opp en ny sak dagen etterpå, med nye forklaringer.

Vil vi få en "Manuela"-utgang på denne saken også? Kommer det mer? Har vi fått alt på bordet? Det gjenstår å se.

[Oppdatert 19.6.2008 kl. 09:00]: Så ble det snipp snapp snute for minster Åslaug Haga. Hun trekker seg på grunn av helsemessige årsaker.

Flat, flatere, flatest?

I dagens Aftenposten (11. juni 2008) leser jeg at Olje- og energiminister Åslaug Haga har leid ut stabburet hjemme på gården i Ås ulovlig. I går var det ei brygge på hytta som familien har oppført ulovlig i Stryn.

I april rota Olje- og Energiministeren seg inn i problemer med brudd på anbudsreglene i departementet og hun gav et konsulentoppdrag i departementet til partivenninnen Eli Arnstad.

Og hver gang hun blir tatt med buksene nede legger hun seg flat, ja hun har faktisk begynt å bli ganske flink til det. Men spørsmålet er; hvor flat kan og bør en minister bli? Når krysses den usynlige grensen før slike handlingen går ut over minister-rollen og den autoritet som en minister ved Kongens bord skal ha?

Alle kan gjøre feil, også en minister. Men når det skjer gang på gang på gang? Jeg forventer at en minister i Norges regjering har dømmekraft, er ærlig og har autoritet. Og ikke minst - følger Norges lover.

Muhammad Yunus skurrer

Muhammad Yunus vil ha Telenor ut av Bangladesh. Han mener at Telenor er uten troverdighet. Han kan jo gjerne melde det, men da dukker det opp noen spørsmål;

Muhammad Yunus er den nest største eier i GrameenPhone. Hva har han bidratt med for å sikre arbeidsforholdene i selskapet og for underleverandører?

Hvis Muhammad Yunus blir eneeier av GrameenPhone, hvordan vil Muhammad Yunus bidra til å endre forholdene? Vet vi hvordan Muhammad Yunus sine selskaper behandler sine ansatte og underleverandører?

Med et slikt søkelys som Telenor har fått, vil nok Telenor rydde opp. De har økonomiske muskler til å gjennomføre dette, og de har erfaring på HMS fra andre deler av selskapet.

Ved å bruk pressen til å koble eierkravet i GrameenPhone sak til HMS-saken, undergraver Muhammad Yunus sin egen autoritet og gode sak som Grameen Bank er. Han burde heller jobbe sammen med styret i GrameenPhone for å finne gode løsninger.

Jeg har vurdert om jeg skulle skrive dette, fordi jeg er selv ansatt i Telenor. Men jeg mener allikevel at jeg kan delta i debatten, fordi jeg mener mine spørsmål er reelle og ikke besvart.

Menneskerettigheter - hva gjør du?

I de siste dagene har nyhetene fra Kina om myndighetenes behandling av egne innbyggere økt i fokus og omfang. Opptøyene i Tibet toppet saken, men omfattende bruk av dødsstraff i Kina og behandlingen av kritiske røster er også veldig synlig.

Den 8. august skal Kina kjøre igang verdens største PR-stunt, sommer OL i Beijing. Et arrangement som Kina legger all sin ære i skal være det beste i alle fasetter. I media diskuteres det om det offisielle Norge skal holde seg borte fra åpningsseremonien 8. august i Beijing som en protest. En ganske passiv og rar diskusjon; oppfatter Norge at menneskerettigheter brytes må det vel reageres i dag?

Idretten, IOC, politikere og næringslivstopper sier de snakker om menneskerettigheter med kineserne - men gjør de egentlig det? Jeg lurer på; hvordan snakker man med kinesiske myndigheter om overgrep, når kineserne ikke vil snakke om det? Jeg oppfatter at kineserne gir f... i hva resten av verden mener.

Jeg har i de siste dagene tenkt på om det er noe jeg kan gjøre. For meg er menneskerettigheter viktig og grunnleggende. En rettighet som angripes hver dag.

Jeg kan ikke endre noe alene, men det er en stemme i media og på flere arenaer som blir hørt, som jobber fokusert med å avsløre og synliggjøre brudd på menneskerettighetene. Som viser at det er enkeltmennesker som rammes når myndigheter bryter menneskerettigheter. Som er plagsomt til stedet hele tiden for de som bryter menneskerettigheter.

Amnesty International er en organisasjon som fortjener støtte og honnør for den jobben de gjør. De er en ikke politisk organisasjon og de får ikke pengestøtte fra staten. Jeg meldte meg inn i organisasjonen i dag fordi jeg tror at jo flere medlemmer Amnesty får, jo større tyngde får den jobben de gjør.

Jeg oppfordrer derfor alle som bryr seg til å vise sin støtte til menneskerettigheter og det arbeidet som Amnesty gjør - til å melde seg inn i dag!!

Meld deg inn her

Bollelukt til besvær

Her på jobben lukter det nystekte boller i hele huset hver morgen. En duft som kan få selv den mest standhaftige til å svinge innom restauranten for å plukke med seg noen velduftende hveteboller. Heldigvis sitter frokosten i kroppen ennå og jeg klarer og komme meg til heisen for å begynne dagens arbeid. I heisen på vei opp (ja, jeg tok heisen) slo det meg at; snart kommer det vel en lov som forbyr lukt av bakeverk utenfor salgsområdet. Det finnes jo de som lar seg friste, og som putter i seg hveteboller og andre bakevarer uten å tenke på konsekvensene.

Jeg ser at politikere i oftere grad diskuterer å lovregulere dagliglivet som igjen griper inn i min private sfære. Parfymelukt, amming på Kaffebrenneriet, bruk av sukker, tvungne permisjoner og tvungen utdanning og barnehage. I stadig flere situasjoner dukker det opp lover og regler som styrer den enkeltes valg. Velger jeg å spise en hvetebolle eller 10, vet jeg at hvetebollene inneholder hvete og sukker - som igjen ikke er sunt for kroppen i store mengder. Jeg mener det er mitt ansvar, om jeg spiser hveteboller eller ikke. Det er mitt ansvar om jeg trener og holder meg frisk - ikke Statens.

Skal Staten regulerer og styre alt? Jeg mener at som et menneske og individ har jeg ansvaret for mitt liv, med de plikter og rettigheter som følger med. Bryter jeg loven må jeg svare for konsekvensene og har jeg et dårlig kosthold må jeg ta konsekvensene.

Mange vil si at det er enklere hvis Staten styrer og regulerer alt. Ja, det er mulig og hver enkelt sak kan se uskyldig ut - men se på de totalitære regimene rundt i verden i dag og tilbake i historien. Der slipper enkeltmenneske å ta noen valg i det hele tatt. Paradokset er at det er disse landene Norge forsøker å bearbeide, slik at de innfører demokrati og frihet for den enkelte.

Jeg etterlyser en mer kritisk holdning til alle lover og regler som politikerne trer ned over hodene våre.

Minister søker ombud

Så var det eventyrfortellingen om hvem som kjenner hvem og hvem som har sagt hva - når? Og ikke minst, hvem møtte hvem - hvor og hvordan?

Det kan se ut som om at Minister Manuela Ramin-Osmundsen har ansatt en av "sine egne", og saken har preget nyhetene i alle kanaler i mange dager og jeg tipper på at hun også i tiden fremover vil prege nyhetsbilde - får hun i det hele tatt gjort jobben sin som barne- og likestillingsminister?

Saken om ministerens forhold til det nye barneombudet vil rulle videre fordi ministeren ikke har klart å legge saken død, ved å svare på alle spørsmål med fullt innhold. Hun drives fra skanse til skanse ved å bekrefte stadig nye opplysninger om sitt forhold til det nye barneombudet Hjort Kraby. Det påstås at ministeren har fortalt alt til Statsministeren og hans kabinett og Statsministeren bekrefter dette under en pressekonferanse - direktesendt på tv.

Hvis alle sider i saken har vært kjent tidlig - hvorfor har ikke da Manuela Ramin-Osmundsen selv fortalt alt til pressen med en gang? Hvorfor sa departementet tidlig i saken på spørsmål fra pressen at det ikke var ikke mer nytt i denne saken? Og hva med ansettelsesprosessen av nytt barneombud - hvorfor manglet Hjort Krabys navn på søkerlisten og hvorfor er søknadene ikke journalført i departementet?

Her er det for mange uklarheter - og det er åpenbart at noen lyver og ikke forteller alt.
Spørsmål et er hvem og hvorfor?

Det gjenstår å se. Dette eventyret er ikke ute...

[Oppdatert 15.2.2008 kl. 15:00]: Så ble det snipp snapp snute for minster Manuela Ramin-Osmundsen. Hun hadde ikke fortalt alt til sjefen allikevel. Dermed måtte hun gå.

Staten skal passe på - over alt

Toll- og avgiftsdirektoratet mener det er for lett å kjøpe ulovlige taxfreekvoter på norske flyplasser, og satser derfor på nye og strengere regler før sommerferien.

I utgangspunkter følger dette forslaget bare en norsk tradisjon om å begrense nordmenns kjøp av taxfreevarer, og noe man egentlig ikke bryr seg så mye om. Men siden alle vet at reisende kan kjøpe taxfree også på avreisestedet, blir dette litt rart.

Så hva er egentlig begrunnelsen for denne endringen da? Slik jeg ser det er dette enda ett ønske fra myndighetene om å frata egne borgere den plikt man har til å forholde seg til de regler som finnes på innførsel av taxfreevarer. Staten skal lovregulere alt og passe på alle - helt i tråd med den sosialistiske tanken.

Jeg mener at Toll- og avgiftsdirektoratet bør droppe papirmølla og la folk ta ansvaret selv for hva de har med seg når de passerer grensen inn til Norge.

Julen 2007

Når året går i mot slutten begynner jeg å tenke litt på hva som har vært og hva som kan komme. Mulig det har noe med alder å gjøre, jeg har iværtfall fått briller på nesen i høst. Privat har det vært et år med bytte av jobb og en utgang fra lokalpolitikken. Til glede og sorg. Ellers har det vært det store miljøåret. Det er blitt veldig populært å snakke om miljø og CO2 - men det ser ut til at det gjøres svært lite. Selv den rød-grønne regjeringen som skulle være så grønn har gjort lite, bortsett fra å levere festtaler på radio og tv.

Selv forsøker jeg å resirkulere glass, metall, papir - eh forresten ikke julepapir, det skal kastes i restavfallet. Ikke lett å huske alt. Rart, det er blitt en hel industri rundt mitt søppel, slik var det ikke før, da var det bare tomflasker som skulle bæres tilbake til butikken. Bilen står pent i garasjen fordi bussen brukes til og fra jobb. Jeg er heldig som bor nært et kollektivknutepunkt, ikke alle er det. Enkelte må fortsatt gå 2 timer på ski og vasse i snø til midjen før de kommer seg til folk - hvis det min far sier er sant da. Året som kommer blir sikkert også et miljøår, hvis det ikke dukker opp en krig eller en stor katastrofe. Da dreies fokus en annen vei - igjen.

I den private sfære ser det lyst ut i 2008. Jeg skal gifte meg med min kjære, det vil si, det heter partnerskap for den minoriteten jeg tilhører. Planer er lagt og invitasjonslister må konstrueres. Det siste er virkelig ikke lett det kan jeg skrive under på. Lokaler er leiet og reiser skal bestilles. Hva med menyen? Alt ligger tilrette for et spennende år, og det er heldigvis mye som igjenstår før jeg kan oppsummere 2008. Hva som skjer av store ting på jobben eller i verden - det skjer. Hm, jeg pleier ikke å være så lite interessert, det må være juleferien og høytidsånden som har sneket seg innpå meg.

Jeg vil med dette ønske alle en riktig god og varm jul - eh varm er kanskje ikke et heldig ord i denne sammenhengen. Vel vel, en riktig god jul til alle sammen!

Nå gleder jeg meg til "Tre nøtter for Aksepott", da er det jul for meg.

Roger